Handlingsprogrammet for byvekstsamarbeidet og Oslopakke 3 for perioden 2024-2027 ble vedtatt av Oslo bystyre og Viken fylkesting i juni i fjor. 

Partene i Oslopakke 3 legger opp til å reforhandle Oslopakke 3-avtalen denne våren, der blant annet måloppnåelse, nye porteføljevurderinger og finansiering vil bli tema. 

Bransjeorganisasjonen NHO Logistikk og Transport, som taler norske varetransportørers sak, peker på at en forsvinnende liten del av investeringene i Oslopakke 3 faktisk går til veiinvesteringer. Hele 98 prosent av investeringene er knyttet til kollektivtransport, gang- og sykkelveier. 

Til tross for dette er køproblematikken snarere et økende og ikke et minkende problem for varetransporten i Oslo-regionen. 

- Bransjen står for mye av verdiskapningen

På vegne av varetransportørene har NHO Logistikk og Transport plukket opp hansken for å kjempe medlemsbedriftenes sak. 

- Det er på tide at vi som står for verdiskapningen, har enorme køkostnader og faktisk betaler bompengene får noe igjen for det. Vi ber derfor nå om at den kollektive godstransporten må få benytte kollektivfeltene, sier Ole Andreas Hagen.

NHO Logistikk og Transports næringspolitiske direktør peker på at personbilene i stadig større grad blir elektriske og dermed får lettelser i bomringen. Konsekvensene blir i praksis at en større del av regningen skyves over på tranportnæringen, uten at det blir særlig mye færre biler i køene. 

En hardt presset godsnæring, som allerede kjemper mot dyrtid og lave marginer, frykter at den vil sitte igjen med "Svarte Per" etter vårens forhandlinger for Oslopakke 3. Foreløpige signaler kan tyde på en kraftig økning i bompengetakstene.

- Varetransport er også "kollektivtransport"

Hagen er klar på at varetransportørene ikke bare må gi og gi til fellesskapet, men også må få mer igjen. Organisasjonen viser til at tid er penger i næringslivet. Når man summerer opp kostnader som følge av kø for godsnæringen ender det opp i enorme beløp til slutt. Det er ikke bare et problem for transportbedriftene selv, men for næringslivet generelt og samfunnet i stort.

- En av medlemsbedriftene til NHO LT viser til at en times kø per arbeidsdag tilsvarer omtrent 18 millioner kroner i året i køkostnader. Det er viktig å forstå de økonomiske konsekvensene av redusert fremkommelighet for våre transporter, påpeker Hagen i innspillnotatet. 

Og ikke minst påpeker han at en veldig stor del av transportbedriftene i praksis som regel allerede er å regne som "kollektivselskaper". 

- Våre medlemsbedrifter driver med "kollektivtransport" i form av varelevering. Hver vare- og lastebil frakter mange pakker og paller for en rekke kunder, de er ikke et bud fra A til B; normalt har en distribusjonssjåfør omtrent 40 stopp per dag, påpeker Hagen.

TØI-rapport: Forsinkelseskostnadene kan reduseres med 60 prosent

Om ikke nyttekjøretøyene får tilgang til kollektivfeltet døgnet rundt, burde det i det minste være uproblematisk å åpne for varetransporten utenom rushtid. Hagen viser blant annet til tidligere forskningsresultater fra transportøkonomisk institutt at man ved å gi godsbiler tilgang til kollektivfeltet utenom rushtiden kan forsinkelseskostnadene reduseres med nær 60 prosent.