MEF-sjef Julie Brodtkorb har allerede vunnet én kamp for entreprenørene, og målet for starten på 2018 er satt. Foto: Klaus Eriksen

Klar for ny kamp

OSLO (AT.no): Hun har akkurat vunnet kampen som kunne avskiltet store deler av entreprenørstanden i hele Norge. Nå kvesser hun knivene på nytt for å sørge for at flere små norske entreprenører skal kunne regne på store jobber sammen.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Julie Margrethe Brodtkorb er ny adm. direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), og tok over høsten 2017. Den nye MEF-sjefen avsluttet dermed jobben som Erna Solbergs rådgiver og høyre hånd etter 16 år i spann med statsministeren, de drøye tre siste årene som stabssjef ved Statsministerens kontor.

Foruten øvrige kvalifikasjoner, ble Brodtkorb ansatt med oppgaven å gjøre MEF mer synlig. Og synlig har MEF blitt. MEF-saker havner plutselig i lokalaviser, på NRK og på lederplass i de største riksavisene i tillegg til fagpressen.

Synlig har også «virvelvinden» Julie Margrethe Brodtkorb vært. Etter at hun tok over 25. september, har hun i snitt reist tre av fem dager i uken, oftest til avdelinger og medlemsbedrifter rundt i landet.

Første kamp

Det var på disse reisene hun virkelig fikk forståelse for hvor dramatisk de kommende kravene til sentral godkjenning var for svært mange entreprenører. De risikerte å måtte legge ned dersom de ikke skaffet seg ingeniørkompetanse.

Entreprenører som har drevet godt og seriøst i alle år, måtte skaffe seg kompetansen innen 1. juli 2018 om de skulle få drive videre.

Brodtkorb har også lang erfaring innen kommunikasjonsbransjen. Nå måtte det legges en strategi for hvordan kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skulle få opp øynene for at ordningen de var i ferd med å innføre, ville rasere en hel bransje og luke bort drøssevis av arbeidsplasser i hele Norge, spesielt i distriktene.

- På 10 ulike steder i landet skulle vi sørge for å få en artikkel om en lokal entreprenør som blir avskiltet om den nye ordningen innføres, samt helst en leder om saken. Deretter ville jeg skrive en kronikk til NRK. NRK er det vanskeligste stedet å få omtale. Klarer man å komme inn der, kommer de andre etter, sier MEF-sjefen.

Store inntrykk

Slik ble det også. Dagbladet og VG tok opp saken på lederplass og ga Sanner harmdirrende kritikk for skrivebordpolitikk. Her i bladet la vi ut kronikken på AT.noog fikk godt over 50.000 visninger, noe som er sterke tall for et fagnettsted.

- Jeg skrev denne kronikken på flyet hjem fra møte med en fortvilet entreprenør som med tårer i øynene snakket om at han måtte si opp de ansatte. Han visste heller ikke om det beste ville være å selge maskinene sine med en gang, eller vente til ordningen ble innført. Om han ventet, trodde han imidlertid at bruktprisene ville være lavere ettersom sikkert mange andre også ville måtte selge maskinene sine. Slike møter gjør voldsomt inntrykk, sier Brodtkorb.

Mandag 4. desember bestemte Sanner at hele overgangsordningen for kvalifikasjonskrav utsettes til 1. januar 2020. I tillegg nedsettes et hasteutvalg for å se på hvordan saken skal tas videre, samt at veilederen for kommunene skal utarbeides og presiseres bedre for hvordan den skal praktiseres.

Brodtkorb og MEF vil selvsagt følge saken med argusøyne, men hun føler seg sikker på at utvalget ikke ender opp med å ta copy-paste og bare endre dato for når ordningen skal iverksettes.

Ny viktig sak

Derfor er hun nå i gang med å forberede neste viktige sak for norske entreprenører. Selv om det dukker opp saker «over en lav sko» med over 2000 medlemsbedrifter i kartoteket, har Brodtkorb lært seg at man må prioritere noe.

Den første prioriteringen var saken som kunne avskiltet haugevis av bedrifter. Den neste er å sørge for at små entreprenører skal få muligheten til å regne på jobber sammen, uten at konkurransetilsynet skal henge over dem med trusler om bot for prissamarbeid.

- Det er et paradoks at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen oppfordrer små entreprenører til å legge inn tilbud på store jobber sammen, samtidig som konkurransetilsynet truer de samme bedriftene med bot på 10% av omsetningen deres for prissamarbeid om de i teorien kunne ha fått anbudet selv om bedriften har null oppdrag ellers. En slik bot vil bety kroken på døra for mange av bedriftene. Dette finner vi oss ikke i og dette blir vår viktigste kamp etter nyttår, lover Brodtkorb.

Mer vei for pengene?

Tematikken er selvsagt størrelsen på kontraktene som kommer ut fra Nye Veier, Statens vegvesen og Bane Nor. Brodtkorb påpeker at for få år siden var en kontrakt på en milliard kroner en gigantisk kontrakt, mens det nå snakkes om kontrakter på åtte milliarder.

Faktisk er det tildelt en kontrakt på 8,7 milliarder allerede, nemlig TBM-kontrakten på Follobanen av Bane Nor til spansk-italienske Acciona Ghella JV.

- Nylig avlyste Nye Veier E39-anbudskonkurransen mellom Kristiansand og Mandal på grunn av for få tilbydere. Hvilke signaler gir dette deg?

- Nå har ikke Nye Veier konkludert med hva som skjer videre, men tilbakemeldingene fra våre medlemmer er at den er stor og innholdet i kontrakten ikke er bra. Spørsmålet er om det er mulighet å få lønnsomhet i prosjektet. Mange tror at jo større kontrakter, jo mer vei eller bane får man for pengene. Men dette vet vi ikke ennå, for det er ikke foretatt noen analyser av kostnader på de store kontraktene fra Nye Veier. Det er også viktig at man har to tanker i hodet samtidig når kontraktene utformes. Det ene er å bygge fort og effektivt. Det andre er å sikre norske arbeidsplasser, ikke kinesiske, sier Brodtkorb

Ulempe for norske

- På det nevnte prosjektet var alle tilbyderne utenlandske, også de som ikke ble pré-kvalifisert, hva tenker du om det?

- Verden er blitt slik, og det må vi godta. Men vi kan forvente at myndighetene vil videreutvikle norsk næringsliv. Vi ville aldri kommet dit vi er i oljeindustrien dersom man var opptatt av å tilpasse den for kinesiske selskaper. Vi kan ikke ha det slik at norske bedrifter har en ulempe ved at de betaler formueskatt, mens utenlandske slipper. Det gir en konkurransevridning, sier MEF-sjefen.

- Utenlandske entreprenører hevder at mange norske entreprenører ikke vil samarbeide med dem. Stemmer dette, slik du kjenner MEF-bedriftene, og er dette en holdning MEF støtter?

- Mange av våre bedrifter samarbeider med utenlandske bedrifter, og ofte går det helt fint. Det har også vært eksempler der det ikke har gått like bra, men det er ikke en holdning fra MEF at man ikke skal samarbeide. Det går mer på seriøsitet, og ordet om useriøse sprer seg fort i bransjen, sier hun.

- Det må også føyes til at mange utenlandske selskap ikke er kjent med norske vær- og klimaforhold, og det kan gi dem negative overraskelser, fortsetter Brodtkorb.

Aldri hørt om MEF

Vi nærmer oss slutten av intervjuet med Julie Brodtkorb, men vi må få vite litt mer om hvorfor hun ønsket toppjobben i MEF.

- Jeg følte jeg hadde sittet utrolig mange år og vært med å bygge landet fra skrivebordet. Som politiker eller en jobb innen kommunikasjon, kan man litt om alt, men ikke noe skikkelig. Da en «head-hunter» ringte angående MEF-jobben, hadde jeg aldri hørt om MEF engang. Men jeg leste meg opp og tenkte at her ligger det en liten diamant. Én av oppgavene var å gjøre MEF mer synlig, sier hun.

- Og hvor lenge ser du for deg å bli i MEF?

- Jeg har tenkt å være her lenge. Så lenge jeg har noe nytt å lære, hyggelig kollegaer, «backing» i styret og det er gøy. Det gir meg energi å treffe mennesker ute i jobb, og i lokalavdelingene, sier hun.

Brodtkorb har i tillegg til alt annet, også skrevet boken «Bare en kvinne» om likestilling, hersketeknikker og hvordan ambisiøse jenter bør gå frem for å nå sine mål. Akkurat nå blåser det en liten vind med kvinnelige toppledere i tradisjonelt mannsdominerte organisasjoner som MEF, EBA (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Kari Sandberg), MGF (Maskingrossisternes Forening, Tone Merethe Lindberg) og NFF (Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, Tone Nakstad)

- Akkurat det har jeg ikke så mange tanker om, bortsett fra at bransjen har godt av å tiltrekke seg kandidater fra begge kjønn. Ellers kan man gå glipp av mange gode kandidater, sier Julie Brodtkorb før hun avslutter med følgende:

- Men man får mindre bruk for hersketeknikker her enn i politikken, for i anleggsbransjen sier folk akkurat det de mener.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS