Det var dette Håvard Apeland opplevde da han for noen måneder tilbake ved en tilfeldighet sjekket «Min side» på Statens vegvesens nettsider.
- Der sto det at jeg eide en 1976-modell Mercedes lastebil, og at jeg hadde gjort dette siden 1994. Enda merkeligere blir det når en ser at bilen har stått avregistrert siden 1986. Hvorfor skulle jeg ha noen interesse av å kjøpe en gammel lastebil som ikke hadde vært registrert på 8 år, som 19-åring en måned før jeg skulle inn i militæret for å avlegge førstegangstjeneste?
Apeland, som i dag driver konsert- og scenelydfirmaet AudioTeam, gjorde derfor en henvendelse til Statens vegvesen og ba om å få sin tilknytning til kjøretøyet fjernet. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn han hadde forestilt seg.
Salgsmelding makulert for 13 år siden
Opplysningene som ble gitt fra Statens vegvesen gjorde ikke saken mer tydelig. Der ble det opplyst at lastebilen gikk i normal trafikk frem til 1986, hvorpå skiltene ble levert inn på Kongsberg. Deretter sto den som uregistrert frem til 1994, hvor den altså - ifølge Statens vegvesen - ble kjøpt av den da 19-årige Apeland. Salgsmeldingen skal ha vært levert på Lillestrøm trafikkstasjon 5. mai 1994, med signaturer datert 27. april samme år.
Det første spørsmålet ble åpenbart: Hvis et salg ble registrert av Statens vegvesen i 1994, hvor er så den originale salgsmeldingen?
Svaret fra Vegvesenet skapte bare flere komplikasjoner:
«Den ble høyst sannsynlig makulert i 2004.»
Så det eneste stedet hvor Apeland står registrert som kjøretøyets eier, er i Statens vegvesens elektroniske kjøretøyregister. Det finnes ikke et eneste papirspor som understøtter påstanden. Da burde det være en smal sak å få annullert eierskapet. Eller?
- Jeg sendte inn en søknad om sletting av feilregistrert kjøretøy i oktober, og anså saken som ute av verden, forteller Apeland. Men det var den ikke.
Må dokumentere en hendelse som aldri fant sted
Mange spør seg kanskje - hvorfor ta seg bryet? Hvis det ikke er noen økonomiske heftelser ved å stå som eier av et kjøretøy, er det ikke bare å la det være?
Det er dessverre ikke så enkelt.
La oss si at kjøretøyet, til tross for å være avregistrert, er involvert i en ulykke, skulle dukke opp på en plassering hvor den står ulovlig og følgelig pålegges parkeringsavgift eller borttauingsavgift, eller er involvert i noen annen form for kriminell handling. Da er det den registrerte eieren av kjøretøyet som blir kontaktet og holdt ansvarlig. Derfor er det viktig at alle eierforhold er avklart og eventuelt avviklet på riktig måte.
I desember kom svaret på Apelands søknad:
«På grunnlag av tilsendt informasjon i kjøpers brev finner vi det ikke tilstrekkelig dokumentert at eierskiftet er ugyldig», heter det i vedtaket.
Tygg litt på den. Statens vegvesen makulerte salgsmeldingen, det eneste papirsporet i saken, for 13 år siden.
Denne artikkelen ble først publisert på lastebil.no
Likevel menes det i fullt alvor at det er Apelands ansvar å skaffe mer dokumentasjon som beviser at eierskapet er ugyldig.
Men kravet har en åpenbar logisk brist: Hvordan dokumenterer du en hendelse som aldri har skjedd?
Som Apeland selv skriver i sin påfølgende klage:
«Det burde være innlysende at jeg som urettmessig eier ikke besitter dokumentasjon på at et kjøp ikke har funnet sted, akkurat som det ikke finnes dokumentasjon hos noen andre borgere på et bilkjøp som ikke har funnet sted.»
- Her er det åpenbart at det er gjort en eller flere feil fra Statens vegvesens side. Det er derfor etter min mening Vegvesenet som må bevise at jeg er eier av denne lastebilen, og ikke omvendt.
Det er vel også da toppen av ironi at Apeland nå får hjelp av advokatene i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) til å få annullert eierskapet.
NLF stiller med andre ord opp for alle lastebileiere - også de ufrivillige..!
