Under Hurtigrutekaia i Kirkenes er Marek Koziol i Consolvo i full sving med å tørrsprøyte med betong.

Anleggsarbeid med vadere - strømsetter armeringen

Anleggsarbeidet i havna i Kirkenes styres etter tidevannstabell og rutetabell. For å holde gående lengst mulig hver dag, utstyres anleggarbeiderne med vadere når tidevannet kommer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Selskapet Consolvo sørger nå for at hurtigruta og andre skip kan legge trygt til havn i Kirkenes. Det dreier seg om en omfattende rehabilitering av tre havner for 16 millioner kroner for Sør-Varanger kommune.

Arbeidene, som foregår bare en mil fra grensen til Russland, har vært krevende. Slett ikke på grunn av nærheten til den «russiske bjørnen» i øst, men på grunn av nærkontakt med sjø, vær, vind og ikke minste den store forskjellen på flo og fjære som så langt nord ofte kan være på over tre meter.

I tillegg må det selvsagt tas hensyn til hurtigruta som anløper rett på «anleggsplassen» klokka 9.00 hver morgen, med hundredetalls turister som stiger i land, før skipet returnerer sørover tre timer senere.

På jobb med vadere

Mye av arbeidene til Consolvo på de tre kaiene; Hurtigrutekaia, Jacobsneskaia og Industrikaia, har foregått enten under kaiene eller på selve kai-fronten. Under Hurtigrutekaia er det laget stillaser som er akkurat langt nok nede mot sjøen til at det er mulig å stå oppreist og jobbe. Men når sjøen stiger utover dagen må Consolvo-arbeiderene dra på seg vadere, før man til slutt må kapitulere og fortsette arbeidene igjen når sjøen har trukket seg nok tilbake.

Nylig knuste dessuten uværsbølger deler av stillasene som måtte gjenoppbygges.

- Ja, det er utfordrende arbeidsforhold.  Tidevannstabellen er mitt viktigeste planleggingsverktøy. Men det gjelder å spille på lag med vær og vind. Da kommer man lengst her i verden, sier Consolvos bas på anlegget, Pål Øystein Jakobsen.

Og den erfarne basen vet hva han snakker om etter å ha vært med på å rehabilitere en rekke værutsatte nordnorske bruer som Svinøyabrua i Svolvær, Sundklakkstraumen Bru, Gimsøystraumen Bru og Sommarøy Bru.

Armeringen sprenger betongen

Bas på anlegget, Pål Øystein Jakobsen, sjekker ut de nye fenderene på Jakobsneskaia.

Arbeidene må være ferdige for kulda setter inn, siden katodisk beskyttelse ikke kan foregå når temperaturen er for lav. Og det er ikke bare Hurtigruta som er i rute i Kirkenes.

- Vi skal nok rekke å bli ferdig før vinterkulda setter inn. Det er bare å gi jernet, sier Jakobsen i en pressemeldinge fra Consolvo.

Jobben dreier det seg om, er oppgradering med nye fendere, nye leidere, nye kaifrontlister og ikke minst utskifting av skadet betong og påfølgende katodisk beskyttelse (se forklaring lenger ned i artikkelen) mot fremtidig korrosjon. Kaier som dette er svært utsatt for korrosjon fordi sjøsprøyt avsetter salt i betongen slik armeringen ruster og utvider seg «opptil det syvdobbelte» med de sprengskader dette påfører betongen.

- Det er ekstremt viktig å redusere og overvåke selve korrosjonen samt rehabilitere anleggene før konstruksjonen mister sin bæreevne eller må skiftes helt ut. I Kirkenes har havnevesen og kommune vært tidsnok ute før forfallet har blitt for stort, sier adm. direktør i Consolvo, Fredrik Røtter.

Han leder et konsern med 300 ansatte og en totalomsetning på 550 millioner kroner. Selskapet, som har base i Lier utenfor Drammen, har også en egen avdeling i Narvik.

Hurtigruteskipet «Trolltind» legger til kai på Hurtigrutekaia i Kirkenes der Consolvos arbeidere nå er ferdige med å montere nye fendere, leidere og frontlister.

Strøm hindrer rust

- En av hovedårsakene til at vi er blitt landets fremste eksperter på rehabilitering av kaier, bruer og parkeringshus, er at vi i tillegg til lang erfaring på området også har god innsikt og praktisk kunnskap om bæresystemer og benyttelse av katodiske beskyttelse, påpeker Røtter.

Dette spesielle systemet innebærer at det sendes strøm ut i betongen via armeringen slik at korroderingen overføres til et annet materiale, en anode, som tåler det. Og i forbindelse med blant annet kaiarbeidene i Kirkenes, så monteres det titanbånd på utsiden av betongen før man tørrsprøyter et nytt lag med ny betong over båndene. Deretter kobles det til strøm, og elektroder som har forbindelse med et overvåkningsskap slik at Consolvos medarbeidere kan kontrollere at strømtilførslen er optimal for å hindre rust.

Havnekaptein i Sør-Varanger kommune, Maung San Lwin, er fornøyd med arbeidene til Consolvo:

- På grunn av korrosjonsskade på armeringsjern forårsaket av saltvann, var vi nødt til å få betongkaiene katode-beskyttet. Prosjektet har vært utfordrende siden kaiene skal også være i drift mens arbeidet pågår, samt at man måtte tilpasse seg flo og fjære. Arbeidet ser ut til å være i rute. Katode-anlegget på en av kaiene er testkjørt, og resultatet ser så langt bra ut. Vi ser frem til å få prosjektet ferdigstilt, sier havnekapteinen i pressemeldingen.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS