Roy Kjendseth (33), tobarnfar fra Bærum, takker «høyere makter» og den solide Åkerman-hytta for at han lever.

Raste ned 150 meter med gravemaskin

Les den utrolige historien om maskinfører Roy Kjendseths rundkast med gravemaskin. Saken sto på trykk i Anlegg&Transport nr. 10, 1996. Journalist er Tommy Skauen.

Publisert 18.05.2017 - 12:52 Sist oppdatert 18.05.2017 - 12:52

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

A&T nummer 10, 1996: Tobarnsfaren Roy Kjendseth (33) hadde maks. uflaks og maks. flaks på samme tid. På det såpeglatte underlaget skled gravemaskinen, en Åkerman EW130C, utfor stupet i Lommedalen i Bærum.

Kast i kast bar det 150 meter rett ned. Kraftig maltraktert stoppet den 12,5 tonn tunge maskinen i bunnen av dypet, og utrolig nok, ut klatret en mørbanket, men uskadd, Roy Kjendseth!

Roy Kjendseth har 15 års erfaring som maskinfører, de siste fire årene i firmaet Geir Gullbekk. Selv hevder han å ha jobbet ved farligere stup før, alltid uten problemer. Selv om det etter mye regn var såpeglatt på stupkanten, skyltes ulykken i Lommedalen den siste septemberdagen først og fremst uflaks, mener han.

Fritt fall

I ettertid husker tobarnsfaren fra Tranby alt fra ulykken, og kan beskrive den i detalj:

- Jeg arbeidet med å renske tomta, fire-fem meter ffra kanten av stupet. Plutselig sank det ene hjulet gjennom underlaget. Helt rutinemessig løftet jeg gravemaskinen sideveis opp, men i det jeg skled ned i dumpa igjen, stoppet graveren mot en sten. Da veltet jeg over på siden, og utfor stupet. De første 15 metrene var nesten fritt fall, men da maskinen fikk bakkekontakt igjen, fortsatte den ville ferden. Det gikk både sidelengs og kast i kast utfor stupet. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde meg fast, men lyktes ikke helt. Til slutt ble jeg slengt rundt, «hulter til bulter» inne i hytta.

Da tenkte jeg: Nå er det slutt! Jeg får aldri se samboeren og barna igjen. Jeg var sikker på at jeg skulle dø, og ventet bare på det siste smellet. I løpet av de siste få sekundene jeg raste utforstupet, rakk jeg å tenke mye på så utrolig mye, sier han.

Et under…

Hvem ville trodd det var mulig å overleve 150 meters ferd ned en skrent i en maskin som har fått en slik medfart?

Da graveren omsider stoppet 150 meter nede i dalen, hadde Åkerman-maskinen fått skikkelig juling. Som ved et «under» var Roy Kjendseth ved full bevissthet.

- Jeg skjønte egentlig ikke noe da jeg kom til meg selv igjen, men da jeg oppdaget at det røyk fælt av maskinen, fikk jeg panikk. Jeg var redd for at den skulle ta fyr. Hvordan jeg kom meg ut, vet jeg ikke, men jeg klatret opp skråningen igjen i et vilt tempo. På toppen sto en av naboene som hadde vært vitne til ulykken. Han hadde ringt både ambulanse og politi og ble både blek og stum da jeg stakk hodet over kanten. Først da forsto jeg at jeg hadde hatt «englevakt». Helt utrolig! Jeg kan være glad jeg fortsatt lever, sier Roy Kjendseth til A&T.

Ingen som har sett skråningen og stupet, forstår hvordan han kunne overleve en slik ulykke.

Burde hatt sikkerhetsbelte

I ettertid har Roy Kjendseth tenkt mye på ulykken. Hvordan det kan ha seg at han fortsatt lever, har han ingen forklaring på. 33-åringen tror det var en kombinasjon av flaks og selve konstruksjonen av Åkerman-hytta som reddet livet hans.

- Hytta var solid forsterket og er kanskje den direkte årsaken til at jeg lever? Maskinen er minst like solid som Åkerman-selgerne tidligere har skrytt av, sier Kjendseth.

- Hva med sikkerhetsbelte. Hadde det ikke vært en fordel å ha på det i en gravemaskin?

- Jo, i dette tilfellet, men ikke alltid. Tenk om jeg hadde falt i vannet? Selv om vi helst skal bli i maskinen til det siste, er det nok en fordel å hoppe ut tidligere i enkelte tilfeller.

- Er det noe annet du vil «tipse» oss om?

- Pass på at alt er festet inne i førerhytta. Jeg hadde en reiseradio stående på ei hylle, og radioen ble kastet rundt. Til slutt traff den meg i ansiktet. Tenk deg hva som kunne skjedd dersom det hadde vært en bolt eller verktøy og ikke en radio, sier Kjendseth.

- Hvordan gikk det egentlig med deg?

- Utrolig bra. Jeg fikk meg noen smeller. Har fremdeles vondt i ryggen, er stiv i bena, men ellers er alt bra. Jeg dro på sykehus og gikk gjennom en grundig røntgenundersøkelse etter ulykken. Heldigvis fant legene ingen feil, sier Tranbys gladeste maskinfører. Da A&T var på besøk, var Kjendseth kommet seg godt på bena igjen.

Landets heldigste maskinkjører gravde nemlig for fullt bare et steinkast fra Kongsgården på Skaugum.