Urolig lastebilgeneral på barrikadene

- Presset utenfra øker og utviklingen er urovekkende.

Per Dagfinn Wolden

Publisert 14.05.2017 - 13:20 Sist oppdatert 14.05.2017 - 13:20

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Det sier adm. direktør Geir A. Mo som representerer en kvalitetsnæring under press.

Om NLF-sjefen ikke er på krigsstien så fronter han iallfall rettferdighet og fair transportpolitikk mer enn noen gang.

- Presset har aldri vært sterkere utenfra. Vi står ovenfor et viktig vegvalg i norsk transportpolitikk, forteller Mo til AT.no.

Politisk støtte

NLF-sjefen «fighter» urettferdighet og går gjerne i konfrontasjon med justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

Lastebilnæringen har nå fått politisk støtte. Justisministeren har fått skriftlige spørsmål på sitt bord fra Anne Tingelstad Wøien (SP). Hun krever svar på hvordan utenlandske tungtranportsjåfører behandles kontra norske sjåfører når det gjelder bøtelegging ved fylling av avgiftsfri diesel, kjøring med promille, fartsoverskridelser, bompasseringer og brudd på kjøre- og hviletid.

NLF har lenge påpekt forskjellsbehandling av norske og utenlandske vogntogsjåfører ved flere forskjellige forhold, og det uakseptable med at utenlandske og norske sjåfører ikke behandles likt.

Mo ser også frem til svaret fra justis- og beredskapsministeren. Han finner det gledelig at flere enn NLF nå reagerer.

Urovekkende

- Stadig flere internasjonale aktører utnytter gråsonene i transportregelverket og etablerer permanent virksomhet på det skandinaviske markedet, forteller Mo og understreker følgende:

- Det er ingen tvil om at de lastebilene som har høyest ulykkesrisiko, som slipper ut flest farlige miljøgasser, og som oftest bryter regler knyttet til sjåførenes sosiale forhold, kommer fra Øst-Europa. Foreløpig er risikoen for og konsekvensene ved å bli tatt i kontroll fremdeles så lave at det faktisk lønner seg å både tøye og bryte reglene. Dette gjøres i en frenetisk jakt på laveste bud - en jakt som alltid begynner hos transportkjøperen her hjemme i Norge.

– Dette er da en urovekkende utvikling?

– Ja, nå er det ikke lenger bare langtransportører som merker presset fra utenlandske konkurrenter; også transportsentralene melder nå om flere tapte oppdrag som følge av økt kabotasje.

Mo viser til NLFs årlige konjunkturundersøkelse blant medlemsbedriftene, et barometer på næringen som gir en pekepinn på i hvilken retning utviklingen går innen økonomi, rekruttering, konkurranse og fremtidsoptimisme.

En ny transportverden

I 2015 opplyste 11 prosent av transportsentralene at de hadde mistet oppdrag som følge av kabotasje. I 2016 hadde denne andelen økt til hele 31 prosent - nærmest en tredobling på bare ett år. Andelen som har mistet oppdrag ved internasjonal og nasjonal langtransport har også økt, og er nå oppe i hele 43 prosent. Selv innen renovasjon meldes det nå fra om norske selskaper som taper oppdrag til utenlandske aktører - en situasjon som var helt utenkelig for bare få år siden. Det kjører i dag østeuropeiske vogntog i Norge med norske nettadresser i logoene. Dette sier litt om hvor disse aktørene mener å ha sitt hovedmarked.

Antallet grensekryssende tunge kjøretøy har økt voldsomt det siste året ifølge tall fra Statens vegvesen. Over 2500 vogntog ruller over grensen inn og ut av Norge hvert døgn bare ved Svinesund alene.

Tar grep

– Hva så med godsutviklingen?

– Vi ser at godsmengdene på ingen måte samsvarer med trafikkøkningen. Hver lastebil frakter nå langt mindre gods over grensene i 2016 enn for bare få år siden, noe vi med sikkerhet kan anta handler om posisjonering for å få tilgang til det norske markedet. Med tall fra SSB kan vi beregne at det ruller over 500 ”tomme” lastebiler over grensen hvert døgn. Dette bidrar unektelig til en særdeles negativ miljøeffekt, i tillegg til at grundige undersøkelser fra TØI viser at disse utenlandske lastebilene har to til tre ganger høyere ulykkesrisiko enn norske lastebiler. På toppen av dette viser funn fra Arbeidstilsynet at bare 27% betaler sine sjåfører lovpålagt lønn og diett, noe som styrker mistanken om utbredt sosial dumping i transportbransjen.

Derfor tar den norske vegtransportnæringen grep. De kan selvfølgelig ikke konkurrere på pris når nivået settes langt under lovpålagt minstelønn og normalt driftsbudsjett for en norsk lastebil med sjåfør. I stedet styrker de seg der de er best; på kvalitet, pålitelighet, sikkerhet og sosialt ansvar. På den måten sender de et signal til transportkjøperne og til myndighetene: Det finnes alternativer. Det er mulig å frakte varer og gods på en trafikksikker og bærekraftig måte. Men da må transportkjøperne etterspørre mer enn pris.

Optimisme

Til tross for press fra lavprisaktørene er det ifølge Mo økt optimisme blant medlemmene.

- De vet at jakten på laveste bud en gang må stoppe opp. De vet at transportkjøperne også må holdes ansvarlige. Og de vet at når dagen kommer, står verdens dyktigste og sikreste sjåfører klar til å levere punktlig transport på miljøvennlig og trafikksikkert vis.

Lastebilgeneralen understreker at aldri før har den norske vegtransportnæringen fremstått som så profesjonell og bærekraftig som i dag.

– Og hvor går retningen?

- De siste årene har vi sett en tydelig dreining blant norske vegtransportører. En ny og mer helhetlig tankegang begynner å slå rot, en tankegang hvor lastebileiere i økende grad ser på seg selv som bedriftsledere, og på bedriften som en leverandør av logistikktjenester fremfor en eier av lastebiler som frakter gods. Dette innebærer som oftest et kvalitetsløft over hele linjen: Bedre oppfyllelse av HMS-krav, innførsel av tydelige kvalitetsrutiner og en bevisst holdning til hvilket ansvar bedriften har i samfunnet forøvrig. Dreiningen har utvilsomt en positiv effekt for både de ansatte i bedriftene og alle som deler veien med bedriftens kjøretøy.