Forgraveren Brøyt X50 og tipptrucken Volvo BM540, med 20.000 timer på telleren, var i drift for bare fire år siden.

Veteranene hos Svene Pukkverk

FLESBERG (AT.no): Når tilårskomne maskiner har gjort sitt, ender de gjerne som spiker. Noen blir kanskje staset opp igjen til gammel glans av lidenskapelige gamle-maskinens-venner. I Numedal står et «oldboyslag» og venter på sin skjebne.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Svene Pukkverk AS i Flesberg (Buskerud) ble etablert i 1959 og har i dag en årsproduksjon på ca. 240.000 tonn hvorav 40.000-50.000 tonn pukk benyttes til jernbaneformål (reportasje i A&T nr. 8 2016).

Dårlige jernpriser

Pukkverket har selvsagt opp gjennom årene «forbrukt» maskiner som er pensjonert for lengst. Noen av pensjonistene står imidlertid fortsatt i bruddet og skinner i sin gamle patina.

- Meningen er at de gamle maskinene skal skrotes, men skrotprisene eller jernprisene er jo ikke noe å skryte av for tiden, sier daglig leder og medeier i Svene Pukkverk (SP), Geir Marstein (55), og viser oss pensjonistene som kjemper en tapt kamp mot lauvkrattet som spretter opp mellom belter og hjul.

Fortsatt liv

I oldboyslaget inngår tre Brøyt X50 forgravere (ca. 50 tonn) fra midten av 80-tallet. To av dem forsynte i flere år den tredje X50-n med deler. Den var nemlig i drift inntil for fire år siden sammen tipptrucken Volvo BM540 (lastekapasitet ca. 50 tonn).

Duoen med ca. 20.000 timer på telleren er fortsatt livskraftig og starter bare batteriet har nok strøm. Like ved siden av duoen står en Kockum 425 tipptruck (kapasitet 20 tonn) fra midten av 70-tallet.

Den har også kjørt adskillige tusen tonn i sin glansperiode.

En Svedala-knuser på hjul fra 1920-tallet hilser velkommen ved innkjøringen til pukkverket.

Blir værende

To tilårskomne dozere, Cat D5 (14 tonn) fra slutten av 1960-tallet og en Aveling Barford nyter også pensjonisttilværelsen.

Det gjør for så vidt også gravemaskinen Åkerman H14B fra 1985. Den står plassert ved en av ferdigvarehaugene og løfter fortsatt på graveaggregatet når det trengs.

To maskiner vil ikke vil bli til spiker selv om jernprisene skyter i været. Den ene er en Kockum 420. Den rustrøde tipptrucken med kapasitet på 20 tonn ble kjøpt ny i 1967, og har aldri vært utenfor pukkverkets område. Det kommer heller ikke til å skje.

- Nei, den skal vi beholde, vi har vel planer om restaurere den med tid og stunder, sier Geir Marstein.

Den andre som er sikret mot «spikerspøkelset», er en Svedala-knuser på hjul fra 1920-tallet (reimdrift) som hilser velkommen ved innkjøringen til pukkverket.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS