Bilde fra Titania i Sokndal.

Norge har 2500 milliarder kroner i berggrunnen

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har beregnet at Norge har kjente metallressurser til en verdi på ca. 1400 milliarder kroner. Tallet for industrimineraler, pukk, kull, naturstein m.m. er 1100 milliarder kroner.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Og bearbeidingsverdien er svimlende høy:

- Jeg skal ikke si at den norske gråsteinen er den nye oljen – det skal jeg ikke. Men bearbeidingsverdien av mineraler for 2500 milliarder kroner, er anslått til om lag 8000 milliarder, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund til VG.

NGU har utarbeidet en rapport der de store verdiene i berggrunnen i Norge blir tallfestet, i forbindelse med NHOs årskonferanse som holdes 5. januar 2017 i Oslo Spektrum.

Titusener av ansatte

I rapporten står det blant annet at bergindustrien i Norge omsatte for 12,5 milliarder kroner i 2015. Av dette gikk 52 prosent til eksport.

Det var 5551 årsverk i norsk bergindustri i 2015.

Driften på norske mineralressurser (metaller, industrimineraler og byggeråstoffer) har ifølge NGU gitt opphav til en norsk prosess- og metallindustri som i dag sysselsetter ca. 24.000 personer.

Industrimineraler dominerer

I dag er metallproduksjonen stort sett begrenset til jern og titan fra de store gruvene til henholdsvis Rana Gruber og Titania, men det opprettholdes fortsatt en liten produksjon av jern fra Sydvaranger Gruve etter konkursen i 2015, og en produksjon av molybden fra Knaben Gruve i Vest Agder.

I tillegg kan det igjen bli kobberutvinning i Norge på den store forekomsten i Nussir i Finnmark. Engebøfjellet ved Førdefjorden kan bli en ny produsent av titanmineraler.

Industrimineraler er den den dominerende bergindustrien i Norge nå økonomisk. Industrimineralene domineres både i antall uttak, produksjon og antall ansatte av karbonatmineraler som kalk og dolomitt.

Norge har i tillegg produksjon av olivin, nefelinsyenitt, kvarts i en rekke forskjellige kvaliteter, feltspat og grafitt. Naturstein og byggeråstoffer har også økt betydelig i omfang. På vestlandet finnes flere store pukkforekomster med en kvalitet som er attraktive på det europeiske markedet. I tillegg til vårt eget forbruk eksporterer vi pukk for 1,3 milliarder og naturstein (i hovedsak larvikitt) for 0,67 milliarder kroner. Dette står det å lese i rapporten fra NGU.

Norge har store muligheter

Europa produserer i dag ca. 2-3 prosent av verdens mineraler og bruker ca. 20 prosent av dem. Her ligger det en god mulighet for Norge ved å ha nærheten til et stort marked.

I tillegg krever «Det grønne skiftet» store mengder mineraler ifølge NGU og NHO. I en nyhetsmelding fra NHO står dette oppført:

  • En moderne solcelle inneholder mineraler fra 16 forskjellige gruver.
  • For å bygge en vindmølle kreves store mengder aluminium, kobolt, kobber, jern og spesialmetaller.
  • En elbil inneholder tre ganger så mye kobber som en vanlig bensinbil. Og overgang fra kullkraft til solkraft øker bruken av kobber fra 2 til 5 kilo per kilowatt.

- Norge sitter på store mineralressurser, og vi bør utvinne så mye som mulig av de lønnsomme mineralforekomstene. Dette er viktig for å nå klimamålene, og det er viktig for å skaffe inntekter til Norge i årene fremover. Det kan virke paradoksalt – men overgangen til en grønnere og mer klimavennlig verden tar oss bokstavelig talt inn i en ny steinalder, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund på NHOs nettsted.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

mineraler anlegg nho norsk industri norsk bergindustri
Powered by Labrador CMS