Ved E6 Storebaug retning nord, ble Trond Sørensen tilbudt amfetamin av en utenlandsk kollega. De sladdede vogntogene på bildet har ikke noe med saken å gjøre.

Tilbudt amfetamin på hvileplass

Yrkessjåfør Trond Sørensen ble tilbudt amfetamin av en østeuropeisk kollega under en hvil i Østfold.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

- Det er visst vanlig for enkelte å bruke dette, for å holde seg våken i lange perioder, sier han.

Hendelsen skjedde under en døgnhvil på E6 Storebaug retning nord, ved Moss, i september, da den norske sjåføren snakket med den utenlandske sjåføren ett par timer.

Mot slutten av samværet på kvelden skulle den utenlandske sjåføren, sannsynligvis i egne øyne, være hyggelig mot nordmannen og gi ham et verktøy for å holde det gående lange dager i lastebilen.

- Han hentet en pose med amfetamin fra bilen sin og ville gi meg, sier Sørensen.

Amfetamin og sovepiller

- Han ga inntrykk av at det var vanlig å bruke amfetamin blant lastebilsjåfører han kjente. Og så bruker man sovepiller for å klare å sovne når man med tid og stunder skal sove, sier den norske sjåføren.

Sørensen synes - i likhet med de fleste andre - det er drøyt at kolleger ruser seg mens man kjører lastebil:

- Kjører man bil skal man holde seg unna rusmidler. Ekstra ille blir det når man er yrkessjåfør og ruser seg, sier han.

Hvor vanlig er det?

AT.no har kontaktet Folkehelseinstituttet og utrykningspolitiet for å finne ut hvor vanlig dette er blant tungbilsjåfører.

Hos politiet var det ingen av dem som narkotester sjåfører som kunne bidra med informasjon om situasjonen på veiene til AT.no.

Folkehelseinstituttet på sin side publiserte i mai 2016 en statistikkrapport: «Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2015».

Her vises det at amfetamin og metamfetamin er henholdsvis nummer tre og fem på listen over påviste stoffer i blodprøvene. Nummer én er etanol (alkohol) og nummer to er THC (cannabis). Dersom man slår sammen tallene for amfetamin og metamfetamin, seiler amfetaminene opp på andreplass, bare overgått av etanol.

Statistikken viser også at nær dobbelt så mange blodprøver viser spor av amfetamin i 2014 som i 2009. De tilsvarende tallene for metamfetamin holder seg jevnt, og er nå ca. halvparten så ofte oppdaget i blodprøvene som amfetamin.

Ingen nye tall for yrkessjåfører

Men undersøkelsen fra 2015 skiller ikke på kjøretøygruppe.

Dermed går det ikke an å si noe om hvor vanlig amfetaminbruk er blant yrkessjåfører. Det er noen år siden det ble gjort en undersøkelse der man skilte rusmiddelbruk hos tungbilsjåfører fra sjåfører på person- og varebil.

- Vi gjorde en studie i 2008 og 2009 der vi analyserte rusmidler i spyttprøver fra tungtransportførere. Vi fant da svært lite amfetamin, mindre enn hos førere av personbiler og små varebiler. Av 882 tungtransportførere var det bare 0,1 prosent som hadde spor av amfetamin i en spyttprøve, sier seniorforsker Hallvard Gjerde i Folkehelseinstituttet.

Gjerde hadde et debattinlegg i «Vegen og vi» i 2012 om undersøkelsen. Se det her.

Dette gjør amfetamin med kroppen

Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det oppnår sin virkning ved å binde seg til monoamin-transportene, og dermed øke andelen av signalstoffene dopamin, noradrenalin og serotonin i hjernen.

Stoffet gir brukeren en følelse av mental klarhet og våkenhet, økt energinivå, oppstemthet og utholdenhet. Mange føler seg kreative og åpne overfor andre mennesker. Fysiske virkninger kan være redusert matlyst (mange brukere klarer ikke spise under rusen), svette, hyperaktivitet, økt blodtrykk, impotens og innsovningsvansker.

Amfetamin er avhengighetsskapende, og man utvikler en viss grad av toleranse for stoffet. Ved bruk er det fare for psykoser, hjerte- og nyreproblemer, endrede spise- og søvnvaner, nedsatt tannhelse og redusert immunforsvar.

- Amfetaminmisbruk øker risikoen for å involveres i trafikkulykker betydelig, mer enn ved bruk av hasj eller beroligende legemidler, sier Gjerde.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS