LANDEMERKE: Sivilingeniør Øivind Pedersen (t.v.) hos Rambøll i Drammen, prosjektleder Gunn Brungot hos Statens vegvesen og hovedbyggeleder Ståle Singstad kan konstatere at Vestfolds nye landemerke, Farrisbrua (bak) i Larvik, begynner å ta form.

Farrisbrua tar form

Farrisbrua; Vestfolds nye landemerke med Europas dypeste fundamentering, er i ferd med å ta form.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

- Når Farrisbrua står ferdig vil den fremstå som et vakkert landskapsmøbel i Vestfold-naturen, sier sivilingeniør Øivind Pedersen i Rambøll Drammen i en pressemelding.

Det dreier seg om et prosjekt til en verdi av 718 millioner kroner som også helgebilistene vil nyte godt av i sommerhalvåret.

Rambøll har prosjekteringsansvaret, mens entreprenørjobben utføres av et arbeidsfellesskap bestående av det sveitsiske  selskapet Implenia og det østerrikske selskapet Porr.

Pedersen var oppdragsleder da Rambøll fikk tildelt det prestisjetunge oppdraget i 2010 etter en internasjonal arkitektkonkurranse. Sivilingeniøren fra Konnerud er en av ti deltakere i Rambøll-teamet som har stått for prosjekteringen, derav de fleste er hjemmehørende i bruavdelingen i Drammen.

- Farrisbrua er nok den mest utfordrende oppgaven vi har stått overfor, samtidig som det er en svært god referanse og erfaring å ta med seg, sier Rambøll-ingeniøren.

Tårn som er tiltet

Og nå, syv år senere, kan både Rambøll og vegvesenet konstatere at den unike brua og landemerket i Larvik er i ferd med å ta form.  Antatt åpning er helt på slutten av 2017.  Når brua er på plass så skal også hele strekningen E18 Bommestad–Sky vært klar til bruk. Dermed vil en skikkelig flaskehals være fjernet, og siste etappe i utbyggingen av firefelts E18 gjennom Vestfold vil være på plass.

Vinnerutkastet i arkitektkonkurransen for Farrisbrua, som Rambøll laget i samarbeid med L2 Arkitekter, hadde navnet «Milepel». Og det er bokstavelig talt en milepel det som nå tar form over Farrisvannet i Larvik. Det dreier seg om en bru som har 70 meter høye tårn som er tiltet både bakover og utover. På grunn av plasseringen med grunn bestående av både bløte lag og morene har brua også fått Europas dypeste fundamentering med pilarer boret 80 meter ned til og inn i fast fjell. Og ikke nok med det. Farrisbrua er, ifølge Rambøll, også den eneste skråkabelbrua i Norge som går i kurve i tillegg til at den er en av landets bredeste med sine 28 meter.

- Det svært teknisk krevende arbeidet gjør at vi har vært helt avhengig av et tett samarbeid med de prosjekteringsansvarlige i Rambøll, påpeker hovedanleggsleder i Statens vegvesen, Ståle Singstad (t.h.). Her sammen med sivilingeniør Øivind Pedersen i Rambøll Drammen og vegvesenets prosjektleder, Gunn Brungot.

 

En kilometer med pilarer

- Det er en uhyre komplisert prosjektering og et svært imponerende stykke arbeid som nå blir utført. Det er et arbeid som savner sidestykke i norsk bruhistorie, påpeker Rambøll-ingeniør Øivind Pedersen.

Hovedbyggeleder Ståle Singstad i Statens vegvesen kan legge til at det blir boret og støpt nesten en kilometer med pilarer som skal holde tårnkonstruksjonen oppreist.

- Når det gjelder selve tårnene, så dreier det seg om 12 pilarer på mellom 73 og 83 meters lengde med diameter på to meter som skal ned til fast fjell. Så her har det vært mye pelearbeid. De øvrige søylene er fundamentert på stålkjernepeler og rammede stålrørspeler. Total vil det bli brukt ikke mindre enn 42.000 kubikkmeter med betong til brua, forteller Singstad som er svært fornøyd med samarbeidet med Rambøll.

- Med et så teknisk krevede prosjekt som dette, har vi vært helt avhengige av et nært samarbeid og tett oppfølging hele veien, påpeker han.

Stolt prosjektleder

Veivesenets prosjektleder Gunn Brungot hadde nylig besøk av en imponert samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, som ble vist rundt på det gigantiske anleggsområdet.

- Vi er stolte over å kunne være med på et stort og viktig samferdselsprosjekt som dette, og det er liten tvil om at også lokalbefolkningen og omgivelsene rundt er positive til utbyggingen og de ringvirkninger dette også får for lokalsamfunnet. Blant annet gir det en mye bedre tilgang til friluftsområdet mellom Bøkeskogen og Farrisvannet, sier Statens vegvesens prosjektleder.

Powered by Labrador CMS