Vil bruke 60 milliarder på veivedlikehold
Og samtidig skal gods overføres fra vei til sjø og bane.
Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.
Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor la mandag 29. februar frem sitt felles plangrunnlag til Nasjonal transportplan for årene 2018-2029. Her er noen viktige elementer i etatene og Avinors plangrunnlag:
Etterslepet fjernes
Transportetatene anbefaler å fjerne etterslepet i vedlikehold på veiene, jernbanen og kystens installasjoner i løpet av den neste NTP-perioden.
Drift og vedlikehold har fått økte midler de siste årene slik at forfallet i infrastrukturen har stanset. Dette skal gi et godt utgangspunkt for å ruste opp veier, jernbane og kystens infrastruktur til en mest mulig robust og driftssikker standard.
Totalt er det anslått et etterslep på 55-60 milliarder kroner innenfor riksvei, jernbane og kyst.
Godsoverføring
Transportetatene foreslår en godsstrategi som vil gi overføring av gods fra vei til sjø og bane.
Dette skal skje gjennom økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordning for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter der dette gir økt godsomslag.
Samtidig skal volumveksten i hver av transportformene bli større enn overføringspotensialet. Av hensyn til effektiv, miljøvennlig og sikker godstransport er det derfor nødvendig at alle transportformene utvikles for å oppnå målsettingene, skriver etatene i en pressemeding.
Hovedtall i NTP-utredningen
Den økonomiske basisrammen til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er i gjennomsnitt 59,7 milliarder kroner pr år.
Her inngår midler til Nye Veier AS på 5,1 milliarder kroner pr år.
Etatene er bedt om å foreslå hvordan midlene skal brukes ved lav ramme på 47,8 milliarder kroner per år, middels ramme på 71,7 milliarder kroner pr år, samt høy ramme på 77,7 milliarder kroner per år inklusive midlene til Nye Veier AS
Godstransporten øker
Samfunnets mobilitet skal opprettholdes, og befolkningsvekst, handel og økonomisk vekst vil føre til at transportomfanget øker. I 2029 blir det anslagsvis 15 prosent flere personreiser. Lange reiser – definert som lengre enn 70 km – øker mer enn korte reiser. Det totale omfanget for godstransport vil øke med opp mot 20 prosent i løpet av NTP-perioden 2018-29.
En bærebjelke i NTP-oppdraget er en klimastrategi for lavutslippssamfunnet. Transportetatene mener det er mulig å få ned klimagassutslippene i sektoren med ca. 50 prosent innen 2030, selv når det blir mer transport.
De overordnede grepene er å «tilskynde null- og lavutslippsteknologi i alle transportformer», ta i bruk bærekraftig biodrivstoff i stort omfang og legge til rette for nullvekst i privatbilisme i mange byområder.
Byområdene
Mange byområder må innrette seg på nullvekst i personbiltrafikken. Dette må skje ved overgang til mer bruk av kollektivtransport, sykling og gåing. Bolig- og næringsområder utvikles slik at det fremmer lavutslipp i transportsektoren.
Staten engasjerer seg med bymiljøavtaler i ni byområder. Statens økonomiske bidrag økes med mer enn 60 prosent sammenlignet med inneværende NTP. Partene i disse avtalene forplikter seg til å styrke miljøvennlige transportformer.
Sammenhengende sykkelekspressveier er et nytt, offensivt tiltak for å få flere til velge sykkel til og fra jobb.
Staten går inn med 50 prosent i store kollektivinvesteringer i byene som for eksempel bybanen i Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger, metrotunnel i Oslo og Fornebubanen i Oslo og Akershus.
Droneovervåking
Intelligente transportsystemer (ITS) skal bidra til sikkerhet, effektivitet og bedre overganger mellom transportformer. Eksempler på slik teknologi er trafikantinformasjon, trafikk- og flåtestyring, førerstøttesystemer, navigasjon, samt drift av infrastruktur og betalingssystemer.
Mer bruk av droner innen overvåking, inspeksjon og kartlegging gir store muligheter og reduserer risiko.
På lufthavnene kan vi komme til å få selvkjørende biler og økt bruk av fjernstyring av tårntjenestene.
Transport over landegrensene
Globaliseringen slår inn i transportsektoren med økt etterspørsel etter transport, både grenseoverskridende godstransport og personreiser med fly.
Finland, Russland, Sverige og Norge har dialog om utviklingen av de grensekryssende forbindelsene. I februar åpnet godskorridor 3 på jernbanenettet mellom Skandinavia og Palermo (ScanMed). Denne våren leveres en rapport om utvikling av jernbanen mellom Oslo og Gøteborg, og den vil bli fulgt opp med en konseptvalgutredning (KVU).
Transportetatene vil videreføre det internasjonale samarbeidet i nordområdene med Joint Barents Transport Plan, og det er avtalt et samarbeid mellom Norge og Finland om utviklingen av E8 og rv. 93. Norge og Sverige samarbeider om utviklingen av Ofotbanen. Sikkerhet til sjøs utvikles videre i det arktiske området gjennom BarentsWatch og annet multilateralt samarbeid.
Arbeidet med NTP-utredningen
Etatenes utredning ledes av en styringsgruppe med direktørene i Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Denne gruppen har vært ledet av jernbanedirektør Elisabeth Enger.
STILLING LEDIG:
-
Hæhre Entreprenør AS søker prosjekt controller
Har du interesse for prosjektøkonomi- og styring? Vi søker Prosjekt Controller
-
Hurtigruta Carglass søker bilglasstekniker til vår avdeling Alnabru!
Er DU vår nye bilglasstekniker?
-
Anlegg Øst Entreprenør søker prosjektleder
Vil du bli en del av et dynamisk og fremtidsrettet team? Bli Prosjektleder hos Anlegg Øst Entreprenør!
-
Anlegg Øst Entreprenør søker prosjekteringsleder
Er DU den vi søker?
-
Vartdal Gjenvinning AS- Florø søker assisterende anleggsansvarlig
Er DU vår nye kollega?
-
Steg Entreprenør AS søker tilbudsleder/kalkulatør og prosjektleder
Tilbuds- og prosjektledere m.erfaring fra anleggsbransjen - Steg vokser og trenger enda flere dyktige kollegaer!
-
Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS søker landmåler/stikningsingeniør/geomatiker
Vi søker anleggsstikker/Geomatiker, Er det DEG?
-
Isachsen Anlegg AS søker anleggsleder
Vil du være med å ha ansvaret for drift og produksjon på anleggsprosjekter innen vei, VA og infrastruktur?
