Åpningstalen Fjellsprengningsdagen 2015

Les talen til formann i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, Frode Nilsen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Kjære gjester, fjellsprengere, fjellborere, rallare og annet fintfolk – velkommen til den 53. Fjellsprengningsdagen. I år ønskes dokker for første gang på 25 år velkommen av en representant fra entreprenørbransjen. Og det vil vel noen her i salen mene at det var på høy tid. Vi har ny rekord i år med hele 841 deltagere. Det er gledelig at vi klarer å beholde disse dagene som en viktig møteplass. Nylig uttalte en av våre internasjonale venner at det var nå så som så med hva han fikk med seg av foredragene, siden de er på norsk, men for en møteplass! Der ville han være! Undertegnede ble intervjuet av Anlegg & Transport like etter jeg hadde tiltrådt som formann. Jeg ble spurt på hvilken endring man kunne forvente etter jeg hadde overtatt roret og til det svarte jeg at fra nå av skulle Fjellsprengningsdagen være alkoholfritt! Og det er vel derfor det er ny rekord i år!

Les saken: - Slutt på alkohol på Fjellsprenger'nDUBROVNIK (AT.no): - Tja, største endringen med meg som formann i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk? Det må være at det blir slutt på alkohol på Fjellsprengern.

AKTIVITET

Det har vært stor aktivitet i bransjen. I år kan vi skilte med ny rekord igjen og for første gang passer vi 7 mill. m3 tatt fra underjordsdrift i Norge. Dette er det ingen land i Europa som er i nærheten av. Det nærmeste landet er, så langt NFF har bragt i erfaring, Sveits med ca. 2 mill. m3. Det ble sprengt
105,5 km i 2015, dvs. hver nordmann fikk 2 nye centimeter tunnel hvilket vil si hver enkelt innbygger «eier» nærmer 1,3 m tunnel! Dette gjør at innenfor tunneldrift er ikke Norge en stormakt, VI ER EN SUPERMAKT. Dette er det dessverre mange som ikke vet, selv ikke blant politiker, beslutningstakere og deler av vår egen bransje. Vi må vi gjøre noe med og bli mer synlige. I Norge er mye av den teknologien som brukes world wide utviklet. I mange sammenhenger regnes norsk tunnelteknologi som state-of-the-art. Vi må tørre å stole på egne krefter, vi må ikke være husmenn i eget land og det er ikke alltid slik at graden av ekspertise er lik kvadratet av avstanden hjemmefra. Men vi skal aldri glemme at også vi har noe å lære av andre.

UTTAK ENTREPRENØRER

Av det totale uttaket i 2015 er ca. 13 % tatt av utenlandske aktører. De norske entreprenørene har tatt signalene fra politikere og byggherrer om økte aktivitet innenfor tunneldrift på alvor. Nye entreprenører har kommet til, de etablerte entreprenørene har bygget opp kapasiteten betydelig. Selv om det har vært «all time high» innenfor tunneldriving så meldes det om stor ledig kapasitet hos flere entreprenører. Selv med mange prosjekter så er det hard konkurranse og meget pressede priser.

PRISNIVÅ

Det hevdes ofte at det er blitt mye dyrere å bygge tunneler her til lands. Men er det virkelig sånn? Etter nærmere 30 års erfaring fra bransjen så kan jeg se tilbake på de prosjektene som vi var involvert i på slutten av 80-tallet. Sprengningsprisene er de samme, enhetsprisene for lasting og transport er akkurat de samme. Man fikk betalt dobbelt så mye for boltene som i dag og sprøytebetongen ble betalt med minimum dobbel så høye priser. Og da ser jeg helt bort fra prisstigning i perioden. Årsaken til prisstigningen skyldes krav om høyere standard, miljø, HMS, sikkerhet og EU-direktiv. Jeg sier ikke at dette er galt, men at man har et bevisst forhold hva som egentlig skyldes kostnadsøkningene.

FOU

Konkurransen i bransjen er så pass tøff at det gir lite rom for forskning og utvikling. Det oppleves også at det er vegring mot å ta i bruk nye løsninger. Jeg er ikke så sikker på noen hadde turt å ta i bruk f.eks. sprøytebetong eller forinjeksjon hvis noen hadde foreslått slike løsninger i dag. Vi må tørre å være mer innovative. Og det må gis større rom og premieringer som kan gi vinn/vinn for begge parter.

STRATEGI

NFF er og skal være Den viktigste kunnskapsarena for bruk av berggrunnen! Det nye styret i NFF tok ballen fra det forrige styret, og hadde i høst et strategimøte, hvor vi gikk gjennom strategifolderen som ble presentert i fjor. Anne Kathrine skal ta oss gjennom den etterpå.

Men, jeg vil innledningsvis presisere viktigheten av den spissingen vi har gjort i høst:

  • Det er viktig for kvaliteten på den norske infrastrukturen at det er oss lokal, regional og nasjonal forvaltning henvender seg til for råd.
  • Det er viktig at vi er en naturlig rådgiver og sparringspartner for politikere i store infrastrukturprosjekter.

Som et ledd i NFF’s arbeid med å bli mer synlige og øke vår påvirkningskraft tar vi nå initiativ til kontakt med en del sentrale politikere på Stortinget. Politikerne skal vite at det finnes en bredt sammensatt faglig organisasjon, bredt sammensatt fra hele bransjen, som de kan henvende seg til ved ulike problemstillinger. NFF skal også kunne komme med innspill på f.eks. forhold som angår bransjen. Politikerne skal vite at dersom de har en «Utfordringer i dagen – så finnes det løsninger i grunnen». De skal også vite at NFF er den «Viktigste kunnskapsarena for bruk av berggrunnen».

Alle vi som sitter i denne salen representerer denne kunnskapsarenaen, det gjennom vår felles kompetanse og våre erfaringer utgjør dette en enorm kunnskapskapital for det norske samfunn.

WTC 2017

Vi skal arrangere World Tunnelling Conference i 2017 i Bergen. Vi er i meget skarp rute med hele prosjektet. Under WTC i år i Dubrovnik solgte vi stands for mer enn 5 mill. Prosjektet vil ha en positiv cash-flow hele veien og forventes å gi et pent resultat. Det er viktig at hele bransjen kjenner sin besøkelsestid og benytter konferansen for alt det den er verdt. Så jeg henstiller til alle om å komme dit, sende inn foredrag, ha utstillinger og vise hva vi virkelig står for. Møteplass for all verden tunnelfolk!

REKRUTTERING

Å sikre rekruttering til bransjen er noe av det viktigste vi kan gjøre. Jeg vil gjerne trekke frem Statens vegvesens initiativ til å doble belønningen til entreprenørene for bruk av lærlinger fra 25 kr/t til 50 kr/t. Dette er meget fornuftig og fremtidsrettet politikk. Entreprenørene er flinke til å ta inn lærlinger. Dette vil være et ytterligere motivasjonsfaktor til å ta inn enda flere. Her bør Jernbaneverket lære av Statens vegvesen. JBV ønsker ikke å gjøre dette fordi at dette vil ekskludere utenlandske entreprenører fra det norske anleggsmarkedet! Som om ikke utenlandske entreprenører kan ta inn lærlinger? Jeg velger å tro at dette bygger på misforståelser. Det er uansett en svært kortsiktig politikk. Taperne er selvfølgelig lærlinger, men aller mest hele bransjen.

NTNU-STUDENTER

Rekruttering er viktig! I år har vi 21 studenter fra NTNU. Disse må vi stelle godt med, de representerer fremtiden!

KONFLIKTNIVÅ

Bransjen sliter med et stadig økende konfliktnivå. På spørsmål fra bygg.no om hvorfor Veidekke ikke deltok i anbudskonkurransen på Oslo S-prosjektet på Follobanen pekte leder av divisjon anlegg i Veidekke, Nils Hæstad at det økte konfliktnivået som et problem med tanke på kapasitet. Hæstad uttalte videre: «Skal vi gå inn i slike jobber må vi ha de beste til å jobbe med disse prosjektene. Tilstanden i bransjen er nå slik at vi har flere store rettslige tvister mot offentlige byggherrer på anleggsprosjekt. Vi må bruke de beste hodene på dette for å få pengene vi skulle hatt i utgangspunktet. Det var en medvirkende årsak til at vi hoppet av.» Etter min mening er dette en uholdbar situasjon for hele bransjen.

Årsakene til det økte konfliktnivået er sammensatt. Etter min mening er ligger noe av forklaringene i kontraktsformene. Tidligere var standarder og kontraktsbetingelsene skrevet av ingeniører for ingeniører. Etter hvert har bransjen forlatt denne modellen. Nå er standarder og kontraktene skrevet av jurister for jurister. Tidligere ble det sagt at i enhver tunnel stod det en ingeniør i ene enden og en ingeniør i den andre. Nå er dette endret til at det står jurister i begge endene av tunnelen. Denne endringen har komplisert, tåkelagt og bidratt til en redusert kontraktsforståelse for dem som står ute i prosjektene. Feil i prosjektering, kvalitet på prosjekteringer og tegninger nevnes også som årsak til et økende konfliktnivå. Konkurransen er beintøff og kanskje er det også slik at entreprenørene er blitt mer kreative på å utstede endringsordrer. Mange opplever også en beslutningsvegring og at entreprenørenes krav kastes inn i uavklarte saker og at byggherren håper på 50/50- deling til slutt. Dette kan skyldes mer toppstyring og mindre handlingsrom ute på prosjektene.

Å møtes i en rettsak er tidkrevende og kostbart. Utfallet kan i beste fall betegnes som bingo. De eneste vinnerne i slike saker er de som har beredt grunnen, nemlig juristene som kan le hele veien til banken. Bransjen må ta ansvar for å finne andre måter å løse konflikter på. Noen prosjekter har kjørt med såkalte Konfliktløsningsråd (KLR) med godt resultat. I KLR sitter representanter utenfor prosjektet og som begge parter har tillit til. KLR følger hele prosjektets gang og tiltrer for å løse saker som prosjektene ikke klarer å ta seg av selv. Etter min mening er dette fremtidens måte å løse konfliktsaker på. 

ENDRINGER I KONTRAKTSSTØRRELSE

Det er en klar tendens til at prosjektene øker i omfang og kompleksitet. Risikobildet overføres i større grad over på entreprenøren. Størrelsen begynner nå å bli så pass stor at de aller fleste norske aktører sliter med å henge med. For å kunne løse disse store prosjektene må flere entreprenører samarbeide. Vi i bransjen må forberede oss på det som kommer. Kanskje er veien å gå slik som Hæhre, TT Anlegg og Isachsen har gjort ved å slå seg sammen. Når det gjelder konfliktnivået tror jeg det er naivt å tro at det blir mindre med økende størrelse på kontraktene og kompleksitet. Risikobildet øker som regel ikke lineært, men gjerne eksponentiell i forhold til kontraktens størrelse. Og det risikobildet er det noen som må betale for til slutt og kan bli unødvendig dyrt for samfunnet.

LIKEBEHANDLING

Vi nordmenn blir gjerne sett på som trauste og naive. Vi lar oss gjerne blende store ord og gode presentasjoner. Det hevdes fra byggherrer at når det gjelder presentasjoner så har norske aktører mye å lære.

Det er en hendelse i år som jeg ønsker å trekke frem. Det var en kjent sak at fremdriften i prosjektet Sørkjostunnelen var svært dårlig hos den spanske entreprenøren OSSA. Det var for øvrig en rekke uheldige hendelser i prosjektet som var mye omtalt i media. Etter utallige henvendelser fra Statens vegvesen til entreprenøren og lovnader om bedring, så Statens vegvesen seg nødt til å terminere kontrakten. Dette var en riktig og helt nødvendig avgjørelse. Man må sette handling bak ordene. Ifølge media uttalte Statens vegvesen at det var ingenting i dokumentasjonen som skulle tilsi at OSSA ikke var i skikket til å utføre oppdraget – tvert imot! Jeg vil gjerne berømme Statens vegvesen med Gudmund Løvli i spissen for denne modige handlingen. Dette sender et viktig signal. Det må forventes likebehandling uansett om det er norske eller utenlandske aktører.

Nå har Skanska overtatt dette prosjektet og det blir spennende å følge den videre utviklingen.

 

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

anlegg frode nilsen fjellsprenger n
Powered by Labrador CMS