Kollisjon med 45 kjøretøy

Både tunge og lette kjøretøy var involvert i massekollisjonen på glatt føre i Bergen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

22. februar 2016 oppsto det en kjedekollisjon på E39 ved Åsane i Bergen kommune. Ca. 60 kjøretøy var involvert i hendelsen og 45 kjøretøy fikk større eller mindre materielle skader. Totalt ble 10 personer påført lettere skader i forbindelse med ulykken.

Det var både personbiler og tyngre kjøretøy involvert i kjedekollisjonen. 45 kjøretøy hadde skader. 17 kjøretøy måtte berges, mens de resterende kjøretøy var kjørbare og kunne flyttes for egen maskin. Flere av kjøretøyene hadde så store skader at de i ettertid ble kondemnert.

Ulykken inntraff som følge av rask isdannelse på veibanen som var lite synlig for trafikantene. En rapport om hendelsen, laget av Statens Havarikommisjon for Transport (SHT), viser til at væromslag, med oppklarning av skydekket og et påfølgende fall i veibanetemperaturen, medførte at væsken frøs til is i løpet av kort tid.

Saltet 3,5 timer tidligere

Væromslaget var meldt og kunne leses ut fra tilgjengelige prognoser kvelden før. Veidrift-entreprenøren overvåket situasjonen gjennom natten og gjennomførte tiltak i form av strøing med befuktet salt, siste gang 3,5 timer før ulykken.

Dette tiltaket ga imidlertid ikke den ønskede effekten da været slo om. Undersøkelsen har vist at det var for lite restsalt i veibanen da været slo om, og SHT mener dette var et resultat av for lav tiltaksfrekvens på strekningen.

Undersøkelsen som rapporten bygger på har også vist at trafikantene ikke hadde forutsetninger for å identifisere faren som de endrede føreforholdene representerte. SHT mener derfor at den utløsende faktoren for kjedekollisjonen må tilskrives veiforholdene.

Kjøling av asfaltdekker

Det ene kjørefeltet på ulykkesstedet hadde et porøst asfaltdekke som kan kjøles ned raskere enn andre mer faste asfalttyper under gitte forhold. Med bakgrunn i værets utvikling, vinterdriftsregimet og det beskrevne hendelsesforløpet har undersøkelsen ikke kunnet påvise at dette har noen direkte sammenheng.

SHT vurderer likevel at det kan være en sammenheng mellom asfaltdekkers egenskaper og friksjon og mener at Statens vegvesen bør se nærmere på dette, spesielt for veistrekninger som driftes etter de høyeste driftsstandardene og hvor «barveistrategien» er gjeldende.

SHT har valgt å ikke fremme noen ny sikkerhetstilråding i denne undersøkelsen, men viser til analyse og konklusjoner, i tillegg til tidligere avgitte sikkerhetstilrådinger knyttet til drift av vinterveier.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS