Illustrasjonsbilde.

Mister retten til å jobbe

KOMMENTAR: Vi har ikke råd til å skyve dyktige fagfolk ut av arbeidslivet.

Julie M. Brodtkorb
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Gutta i anleggsbransjen jobber fra tidlig til sent. De er gjerne spesialister på en oppgave. Det kan være graving, brønnboring eller asfaltlegging. De som har gravd for sin kommune i 20 år kan om kort tid bli fratatt sitt yrke. Går vi mot et samfunn som ikke har plass til praktikerne?

Jobben er viktigst

Flere entreprenører risikerer å bli avskiltet på grunn av nye teorikrav fra myndighetene. Offentlige oppdragsgivere setter krav til at en entreprenør er godkjent etter disse kravene for å få oppdrag. I klartekst betyr det at han som er best til å grave blir definert som ikke kvalifisert. Fordi han ikke har nok papirer på teoretisk kompetanse.

Vi har hørt politikere snakke om «mastersyken» og at det vi trenger er at færre av oss bruker mange år på å studere ting vi ikke helt vet hva kan brukes til. De har sagt vi trenger flere som ønsker å ha praktiske yrker som håndverksfag, helsefag, og anleggsfag.

Men samtidig som politikerne kommer med slike taler gjør de det motsatte. Det blir større krav til teoretisk kunnskap og mindre tillit til gode attester på godt utført arbeid.

Adm. direktør i MEF, Julie M. Brodtkorb.

Fortsetter myndighetene med denne teori-glorifiseringen av samfunnet utestenger de en rekke mennesker fra arbeidslivet. Vi risikerer at de som er best egnet til å utføre arbeidet ikke får det.

Vi har vel alle hatt en gutt i klassen som alltid fikset lamper som ikke fungerte, mekket på mopeden, men kanskje ikke deltok i diktanalysen. Vi har en bror, søster eller venn som har lese og skrivevansker, men likevel har gjort det svært bra i arbeidslivet fordi de har praktiske evner og en vilje til å jobbe hardt. Med den utviklingen vi nå ser er jeg redd disse vil bli utestengt fra norsk arbeidsliv.

Skrivebordspolitikk

Nylig møtte jeg en entreprenør som i et helt liv har utført gravearbeider for sin kommune. Han har ikke hatt en eneste klage på over 20 år. Nå risikerer han å bli avskiltet om han ikke tar teknisk fagbrev. For en mann i moden alder med lese- og skrivevansker er det ikke et alternativ å sette seg ned med bøkene. «Vil de ha meg på NAV?» spør han meg.

Tross sine lese- og skrivevansker har han bygget opp en svært lønnsom bedrift med flere ansatte. De betaler alle sin skatt med stolthet. Egentlig representerer han det alle politikere i valgkampen sa de ville ha mer av; norske arbeidsplasser, skapt av nordmenn, bosatt i Norge. Hva er logikken i å motarbeide det?

Et trist eksempel på skrivebordspolitikk er det også når brønnborere ikke får fornyet sine godkjenninger fordi de ikke har fagbrev. Problemet er bare at det ikke finnes noe fagbrev for dette fagområdet. Brønnborere selv har jobbet for å få et eget fagbrev, men har fått nei fra de samme myndighetene.

Det viktige må være kompetanse og kvalitet på det en gjør, ikke å sette så høye teoretiske krav at vi ikke lenger har plass til praktikere som faktisk kan utføre jobbene. Det gjelder både anleggsarbeidere, helsearbeidere, og sikkert mange andre praktiske yrker.

Det må være ok å velge det enkle.

 

Julie M. Brodtkorb
Adm. direktør, Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

julie brodtkorb anlegg maskinentreprenørenes forbund mef
Powered by Labrador CMS