Platooning er den internasjonale betegnelsen for et tog på hjul, eller en seriekobling av to eller flere vogntog. I en slik konvoi er vogntog nummer to, tre – og kanskje fire og fem – koblet til lederen ved hjelp av avansert radar- og kamerateknologi. Tirsdag 8. mai tester Norge dette for første gang på offentlige veier.
Kjøring i flokk gir fordeler
Denne koblingen har store gevinster, ikke ulikt det trekkfuglene har skjønt for lenge siden: Man sparer mye på å fly i flokk. For vogntogene som ligger etter lederen i en platoon, er luftmotstanden betydelig mindre enn hvis de skulle kjørt alene på veien.
Dette gir redusert forbruk av drivstoff, og er altså lønnsomt for både miljøet og transportøren.
På sikt kan platooning gi flere gevinster:
- Teknologien går stadig videre. Det er ikke utenkelig at vi etter hvert krever så lite av sjåførens oppmerksomhet at tiden et vogntog ligger som bil to eller tre i platoonen, ikke trenger å regnes som kjøretid, sier prosjektleder Christian Bergstrand i Scania, som har produsert de tre vogntogene som skal testes på norsk jord tirsdag.
Krever koordinering
Den svenske kjøretøyprodusenten har et samarbeid med det finske logistikkonsernet Ahola Transport.
Mens Scania utvikler teknologien, utvikler Ahola verktøy for at logistikkbransjen skal kunne utnytte platooning-teknologien godt.
Konvoien som testes i Skibotndalen, sender derfor informasjon i sanntid til en kontrollsentral med ansvar for å koordinere biler og oppdrag.
- Gevinstene ved platooning avhenger av mer enn teknologi. For å utnytte løsningen krever det god koordinering, slik at vi sørger for at mange nok biler kjører samme strekning til samme tid og kan legge seg i en platoon, sier utviklingsdirektør Mika Sorvisto i Ahola.
Krevende norsk vei
Det er ikke tilfeldig at norske veier blir teststrekning for de finsk-norske teknologoutviklerne.
- Norske vinterveger er en perfekt testarena for oss, rett og slett fordi de ikke er like enkle å kjøre på som nede på det europeiske kontinentet. Det stiller krav teknologien som platooning baserer seg på, sier Bergstrand.
Åpning av den intelligente veien
Anledningen for den norske testen, er markeringen av at to års arbeid med å utvikle den intelligente veien langs E8 i Skibotndalen går inn i en ny fase. E8 fra Skibotn til grensen mot Finland er nasjonal teststrekning der Statens vegvesen utvikler og tester intelligente transportsystem (ITS). Flere steder langs denne vegen har Vegvesenet montert høyteknologisk utstyr, både til eget og andres bruk.
- Enkelt sagt har vi bygd en 40 kilometer lang forskningsstasjon med asfalt. Her legger vi til rette for å samle inn store mengder data om trafikk, vær og føreforhold på en svært værutsatt veg. Like viktig for oss er det å legge til rette for at andre kan bruke den teknologiske infrastrukturen og dataene vi allerede samler inn. Det er en del av Statens vegvesens samfunnsansvar i bidra til denne typen innovasjon, sier Gunn Sissel Dobakk, som leder utbyggingen i prosjektet, som har fått navnet Borealis.
Det er vegdirektør Terje Moe Gustavsen og regionvegsjef Torbjørn Naimak som vil stå for den offisielle åpningen av den Borealis-vegen på E8 tirsdag.
