Redaktør i Anlegg&Transport, Klaus Eriksen.

- Bare trist

Redaktør Klaus Eriksen i Anlegg&Transport kommer med krass kritikk av kullpolitikken Norge fører/velger ikke å føre på Svalbard.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Den norske stat har bestemt seg for å legge ned kullgruvedriften i Svea og Lunckefjell på Svalbard, og for kort tid siden var syv prekvalifiserte entreprenører på befaring for å regne på jobben.

I Svea skal restene etter 100 års gruvedrift fjernes. I Lunckefjell skal også alt fjernes, men i motsetning til Svea, er alt her splitter nytt og så godt som ubrukt.

Veier er bygget. Bygninger er reist. Installasjoner utendørs skal vekk, og spesialbestilt gruveutstyr til mange hundre millioner kroner skal ut av gruva igjen.

Dette er bare trist.

En ting er det følelsesmessige i saken på bakgrunn av en lang og spennende historie som nå altså får en slutt. Et annet element i saken er fornuften, en åpenbart manglende sådan.
Fordi: Hvordan har det seg at man bygger vei over en isbre, driver tunneler for adkomst, bygger brakke rigger og andre bygg i ødemarken og åpner en ny gruve med nytt utstyr, tar ut ca. 100.000 tonn kull i prøvedrift og deretter bestemmer at dette skal legges ned igjen?

Investeringene for å klargjøre Lunckefjell er ca. 1,2 milliarder kroner, uten at skattebetalerne har fått tilbake noe fra investeringene. Opp ryddingsjobben i Lunckefjell og Svea vil i tillegg, mest sannsynlig, koste mye mer enn disse 1,2 milliardene.

Svalbard og nedleggelse av Svea- området kan ikke forstås annerledes enn som ren symbolpolitikk fra myndighetenes side. At kulldriften ikke var lønnsom, kjøper vi ikke. Da operatør Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS i 2015 gjorde grundige kostnadsanalyser, ble konklusjonen at uttak av kull koster 60 dollar tonnet. Salgsprisen på dette tidspunktet var omtrent kostprisen, men som «alle» på Svalbard sier: - Alle vet at kullprisene går opp og ned.

Nå er prisen 90-100 dollar tonnet, og dollaren er i tillegg langt sterkere nå enn da. Ikke ville myndighetene selge Svea til interesserte investorer heller. Nei, Norge skal åpenbart ikke drive med kull.

Men hva skal Svalbards befolkning varme seg på i fremtiden? Kullreservene i Gruve 7 varer ikke evig. Om den er tom om 10-15-20 år, er ikke så interessant, men hva skjer etterpå? Hvorfor kunne ikke i det minste kullet i Lunckefjell tas ut før utstyret ble fjernet?

Hvis kull, eller olje for den saks skyld, en gang i fremtiden blir importert til Svalbard for å brennes til energiproduksjon, vil skandalen være komplett. Det er faktisk ikke helt usannsynlig dersom Svalbard som samfunn, og som en sterkt økende turistdestinasjon, skal få sitt energibehov dekket.

Klaus Eriksen
Redaktør Anlegg&Transport

Det var nylig en stor reportasje om gruveoppryddingen i Anlegg&Transport nummer 9, 2018.

PS: Har du ikke abonnement på Anlegg&Transport, og ønsker det; Send en epost til christian@at.no.

Pris for et årsabonnement (11 utgaver) er 970 kroner. Husk å skrive navn, adresse og telefonnummer i eposten. Husk også å skrive at du vil ha ettersendt bladet med Svalbard-reportasjen.

 

Powered by Labrador CMS