Kirstine Laukli tar doktorgrad på regnbedene i Drammen.

Tar doktorgrad på regnbed

Landskapsarkitekt Kirstine Laukli i Statens vegvesen skal ta doktorgrad på regnbedene langs nye fylkesvei 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Høsten 2019 starter hun et fireårig doktorgradsstudium på de nyetablerte regnbedene mellom veibanen og gang-/sykkelveien på hver side av den nye firefeltsveien gjennom Strømsø.

Langs sentrumsgata med årsdøgntrafikk(ÅDT) på rundt 25.000 biler, er det anlagt ni regnbed med et 30-talls ulike typer stauder og prydgress. Plantene står i to ulike jordtyper som Statens vegvesen selv har fått utviklet.

Mer regn oftere

- Målet med prosjektet er å finne hvilke jordblandinger, plantearter og utforming av plantebedene som er best egnet til bruk i regnbed langs vei og gater i Norge, sier Laukli.

Klimaendringer fører oftere til større mengder regn på kortere tid enn før. Samtidig gir byfortetting mindre plass til grønne arealer, der regnvann kan infiltreres naturlig i grunnen.

Noen stauder har tålt den første vinteren bra, andre må skiftes ut.

Tradisjonelle overvannsystemer blir dermed oftere overbelastet og fører til flom. Det koster samfunnet dyrt.

Forebygger flom

Kjeftsluk har en viktig funksjon for regnbedene i Drammen.

- Regnbed er derfor ett av flere mulige tiltak for å forebygge flom ved ekstrem nedbør. Regnbed tar imot, fordrøyer og infiltrerer overvann og avlaster på den måten overvannsnettet i grunnen, sier Laukli.

Da «nye Bjørnson» ble utvidet til fire felt med lengde på ca. 750 meter i 2017-18, ble regnbed anlagt som et forsknings- og utviklingsprosjekt. Nå tar Kirstine Laukli prosjektet et skritt videre ved et doktorgradstudium. 

Riktig jord og planter

- For at regnbed skal fungere godt må det vokse planter der slik at jorda ikke slammes til. Viktige suksessfaktorer er derfor å finne riktige planter og jordtyper som tåler et aggressivt miljø tett på en trafikkert vei med betydelig forurensning av salt, støv og slam, forteller hun.

Jorda må infiltrere godt, fungere som et godt vekstmedium og tåle både mye vann, tørke og kulde. I dag er det lite erfaring i Norge med hva slags jord og planter som egner seg langs veier og gater.

- Vi kan i noen grad bruke erfaringer og kunnskap om regnbed fra andre land. Men i Norge har vi et fuktigere og kjøligere klima som gjør at vi må bruke andre planter og annen type jord. Og på toppen av dette vegsalting om vinteren.

Første vintertest

Staudene og prydgresset ble satt ut sommeren 2018. Nå har de opplevd den første vinteren.

- Vi ser at noen stauder har klart seg dårlig i vinter og må byttes ut. Når det kommer litt lenger utpå våren og vi er helt sikre på hva som er dødt og hva som eventuelt bare kommer litt seint, skal jeg gjøre en registrering. Før det er gjort, kan vi ikke endre noe i bedene, sier Laukli.

- Vi ser allerede nå at det er stor forskjell mellom artene på hva som tåler å stå mot veien og i bunnen av grøfta. Her er det ekstreme vekstforhold. Noen arter ser ikke ut til å ha tatt noen notis av det, mens andre ikke har tålt det, forteller hun.

Sammenligner med Oslo og Bergen

Hun er allerede godt i gang med å forberede forskningsprosjektet som formelt starter i august 2019 og varer frem til 2023. I tillegg til Bjørnsons gate i Drammen, skal det gjøres sammenlignende undersøkelser av regnbed i Deichmanns gate i Oslo og i Bergen.

Tidligere studier av regnbed i Norge har hatt hovedvekt på hydrologiske forhold og regnbedenes evne til å ta opp tungmetaller. Det er derfor behov for mer forskning på hva slags jord og planter som fungerer i regnbed langs norske veier.

Viktig måte å håndtere overvann

- Jeg ser nærmere på tre fagområder ved regnbedene i Drammen: Plantene, jorda og utforming/estetikk. Prosjektet skjer i samarbeid med Universitetet i Ås, sier landskapsarkitekten.

Regnbedene langs «nye Bjørnson» i Drammen er både et viktig klima- og miljøtiltak.

- Jeg håper at resultatene av doktorgradstudiet vil kunne benyttes i forbindelse med alle nye veianlegg i Norge der lokal overvannshåndtering er et ønskelig tiltak. Det er nok spesielt egnet langs gater i byer og tettsteder, sier hun.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS