Måtte sikre ny bru mot isflak på 10.000 kvm
Store drivende isflak på opptil 10.000 kvadratmeter gjorde at bruingeniørene måtte tenke nytt om brufundamenteringen på Beitstadsundbrua.
Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.
Innerst i Beitstadsundet – en fjordarm av Trondheimsfjorden – bygges det i disse dager ei ny bru – Beitstadsundbrua. Den er en del av den nye fylkesvei 17 som bygges fra Dyrstad nord for Steinkjer og til Sprova 8,5 km lenger nord. I dag ble de fleste brulementene løftet på plass.
Fjordarmen stopper i Hjellbottn. Der fryser vannet i løpet av vintermånedene, og store mengder is samler seg i bukta. Når våren så kommer og river isen med seg, kan det resultere i at isflak på opptil 10.000 kvadratmeter driver ut mot Beitstadsundet.
Med en horisontalkraft på opp mot 1500 kilonewton og med hastigheter på opp mot 0,35m/s, kunne pelehodene på brukontruksjonen stå i fare for å få seg en ordentlig smell.
- Måtte tenke nytt
Cowi har utført prosjekteringsarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen som gjennomfører prosjektet på vegne av Trøndelag Fylkeskommune.
Da Cowi gikk i gang med oppdraget i 2016, måtte de derfor tenke nytt om hvordan pelehodene skulle utformes. På normale bruer vil man vanligvis kunne se de tykke pelehodene hvile over vannoverflaten, før de går over i slankere pilarer mot selve brukassen.
Men når Beitstadsundbrua står ferdig vil ikke publikum kunne skimte pelehodene, forteller Erik Sundet, leder av bru- og geoavdelingen i Cowi som har vært ansvarlig for prosjektering av konstruksjonen.
- Så lenge pelehodet står over vannoverflaten vil det være en risiko for at brukonstruksjonen svekkes av støtene fra isflakene. Vi hadde derfor to valg: Enten måtte vi ha valgt en løsning med svært mange peler, som ville gitt en kostnadsøkning i prosjektet, eller så måtte vi senke pelehodene. Vi valgte derfor å konstruere en løsning der pelehodene er senket 6-8 meter under vannskorpa, avhengig av tidevannet. Denne fundamenteringsmetoden er spesiell og er ikke gjort så mange ganger i Norge tidligere, sier Sundet.
Folk som passerer brua vil bare se en slank brupilar som stikker over overflaten, ikke mer enn 2.2x5.6 meter tykk. Men under vannoverflaten ligger det forsterkede pelehodet.
- Ved første blikk kan man nesten tenke at det ser litt puslete ut. Det er ganske spesielt å se så slanke peler stikke opp av vannet, sier Sundet.
Støper i en svær nedsenket stålkasse
Men hvordan klarer man egentlig å støpe konstruksjoner av en slik dimensjon – så langt under vannoverflaten?
Da byggingen gikk i gang i januar 2018, bygde entreprenøren en vanntett stålkasse på 12x18x10 meter. Stålkassen fungerer som en forskalingskasse og er åpen i toppen. Videre senkes den helt ned til området hvor pælehodene skal starte.
- Det er helt klart teknisk utfordrende – også for entreprenørene – som jobber med å holde stålkassen tørr under støpingen. Det er ganske komplisert å bygge dette under vann og hovedutfordringen er å etablere en vanntett forskalingskasse og forankre den mot oppdrift, sier Sundet.
Geoteknisk utfordrende farvann
Beitstadsundet er 17 meter dypt, men derfra er det ytterligere 15 meter ned til hardt berg. Disse 15 meterne består av harde løsmasser. Det har komplisert anleggsarbeidene ytterligere, sier Kim André Larsen.
Han er teknisk leder for de geotekniske arbeidene på brua. Han er nå i gang med å skrive en egen rapport om det geotekniske arbeidet på prosjektet.
- Pelene på brua er ganske lange og installasjonen av pelene har vært utfordrende på grunn av de løsmassene vi har møtt før vi kommer ned til det faste berget i grunnen. I tillegg må pelene stå udekket ganske lenge på grunn av det avanserte støpearbeidet som foregår rundt pelehodene. Det krever både særegne og solide forankringsmetoder i grunnen, samt stålkontroll på de harde løsmassene og deres bæreevner. Dette prosjektet har faglig vært et særegent spennende samspill mellom geoteknikk og bruprosjektering, forteller Larsen og legger til at arbeidet med installasjon av pelene gikk etter planen og at resultatet ble veldig bra.
150 meter lange bruelementer
Når fundamenteringen nå er ferdig, løftes blikket mot neste milepel som er å løfte brusegmentene på plass.
De største brusegmentene vil være rundt 150 meter lange. Til sammenligning var brusegmentene på den nylig ferdigstilte Hålogalandsbrua 40 meter lange.
- Det blir utrolig spennende å se disse elementene komme på plass. Hele brua er 580 meter lang med et hovedspenn på 112 meter. Å kunne se disse massive elementene bli løftet på plass og danne den endelige brua, blir utrolig spennende, sa Erik Sundet før løftingen.
1-2.juni 2019 ble installasjonen av det første elementet på 650 tonn gjennomført. Installasjonen av alle elementene skal ferdigstilles i midten av juni. Fredag 14.juni ble de fleste elementene løftet på plass.
STILLING LEDIG:
-
Hæhre Entreprenør AS søker prosjekt controller
Har du interesse for prosjektøkonomi- og styring? Vi søker Prosjekt Controller
-
Hurtigruta Carglass søker bilglasstekniker til vår avdeling Alnabru!
Er DU vår nye bilglasstekniker?
-
Anlegg Øst Entreprenør søker prosjektleder
Vil du bli en del av et dynamisk og fremtidsrettet team? Bli Prosjektleder hos Anlegg Øst Entreprenør!
-
Anlegg Øst Entreprenør søker prosjekteringsleder
Er DU den vi søker?
-
Vartdal Gjenvinning AS- Florø søker assisterende anleggsansvarlig
Er DU vår nye kollega?
-
Steg Entreprenør AS søker tilbudsleder/kalkulatør og prosjektleder
Tilbuds- og prosjektledere m.erfaring fra anleggsbransjen - Steg vokser og trenger enda flere dyktige kollegaer!
-
Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS søker landmåler/stikningsingeniør/geomatiker
Vi søker anleggsstikker/Geomatiker, Er det DEG?
-
Isachsen Anlegg AS søker anleggsleder
Vil du være med å ha ansvaret for drift og produksjon på anleggsprosjekter innen vei, VA og infrastruktur?
