Forsterker transportsamarbeidet i nord
Tiltak for tryggere tungbiler og satsing på grønn og effektiv transport på land og sjø blir satsingsområder i nord. Det har samferdselsministrene i Norge, Sverige, Finland og Russland blitt enige om.
Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.
Det er seks år siden de fire landene i Barentssamarbeidet vedtok sin første felles transportplan Joint Barents Transport Plan.
Siden da har samarbeidet blitt stadig bedre og mer konkret. I forrige uke underskrev ministrene samarbeidserklæringen for de to neste årene, og det er Norge som skal ha ansvaret for å følge opp arbeidet denne perioden.
Les hele ministererklæringen her.
Grønnere transport
Arbeidet for å en mer miljøvennlig transport vil være en hovedsatsing. Bedre forbindelser på tvers av landene i Barentsregionen bidrar til å redusere karbonfotavtrykket.
Utvikling av den nordlige sjøruta mellom Asia og Europa, via Russland og Kirkenes, vil gi kortere transportavstand og dermed lavere utslipp.
Intelligente veier
De fire landene skal jobbe for å utvikle felles digitale løsninger, blant annet for sanntids informasjonssystemer for klimaovervåking og digital sporbarhet av gods og kjøretøy.
På E8 gjennom Skibotndalen og videre gjennom Finland samarbeider Statens vegvesen og finske vegmyndigheter blant annet om å teste ut løsninger for trafikkovervåking, og det er også gjort forsøk med seriekobling av vogntog, der bare det første har egen fører.
Statens vegvesen ønsker å gjennomføre flere pilotprosjekter i samarbeid med ett eller flere naboland, og ta i bruk nye løsninger etter hvert som disse er testet ut. Et eksempel er en app som er utviklet i Finland, som varsler om rein i vegbanen.
Tryggere tungbiler
Trafikksikkerhet er også et sentralt satsingsområde for de fire landene, og mange er bekymret over tungtransporten på vegene i nord.
Landene skal jobbe videre for å harmonisere kravene til tungbiler som kjører på tvers av grensene, blant annet når det gjelder kravene til vinterdekk.
Her har Norge og Sverige gått lengst i å skjerpe kravene, og målet er at Finland snart skal komme etter – slik at det blir samme krav til vinterutrustning på hele vegstrekningen.
Sammenhengende strekninger
Utvikling av sammenhengende strekninger for næringstransport på tvers av grensene er også et område som skal få økt oppmerksomhet. Landene skal blant annet samarbeide om bedre regularitet på fjellovergangene vinterstid og etablering av døgnhvileplasser.
Bedre tilrettelegging av sammenhengende strekninger er viktig både for å gjøre vegene tryggere og for å gjøre transporten i nord mer økonomisk bærekraftig.
Oppgraderingen av E105 mellom Norge og Russland, blant annet med ny bru over Bøkfjorden i Sør-Varanger er blant samarbeidsprosjektene som er realisert. Norge og Finland er også i gang med felles planlegging for å utvikle riksveg 92 mellom Neiden og Kaamanen.
Satsingen er en del av et større samarbeid hvor også EU og Russland er med. Fra veifaglig side er det også aktuelt å jobbe for at ny bru over grenseelva Anárjohka skal bli et felles prosjekt mellom Norge og Finland.
Enklere grensekryssinger
Fortsatt er mange av grensene i nord barrierer både for næringstransport og turisme. Smidigere rutiner på grensestasjonene, enklere visumregler og åpne tollstasjoner er aktuelle tiltak her.
Alle landene forventer sterk økning i antall turister framover, og det blir viktig å legge til rette for service til bilturister, for kollektivtransport og bedre forhold for gående og syklende.
Samarbeid
Unni Gifstad er strategisjef i Statens vegvesen Region nord og har vært medlem av ekspertgruppa som har jobbet frem den reviderte Joint Barents Transport Plan. Hun mener det systematiske arbeidet mellom transportetatene i de fire landene har gitt resultater.
- Gjennom samarbeidet kan vi øve direkte påtrykk på hverandre for å utvikle en mer bærekraftig transport – noe som både fører til lavere karbonavtrykk og flere muligheter for næringslivet i nord. I tillegg har vi som fagetater nytte av å dele kunnskap, både om ny teknologi og for å drifte dagens vegnett bedre, sier Unni M. Gifstad.
Nordområde-innspill
Etter at den første Felles Barents Transportplan kom i 2013, har samarbeidstiltakene i nord i større grad enn tidligere blitt en del av de nasjonale transportplanene i hvert enkelt land.
- Perspektivene og prioriteringene fra Felles Barents Transportplan bør også være aktuelle innspill til arbeidet med regjeringens nye Nordområdemelding, som kommer i 2020, sier strategisjef Unni M. Gifstad.
I tillegg til samarbeidet mellom Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Kystverket og Avinor, har de tre nordnorske fylkeskommunens vært viktige bidragsytere i arbeidet med Felles Barents transportplan, særlig knyttet til tema som næringstransport og reiseliv.
Satsingen på en grønnere transport er også i tråd med fylkeskommunenes eget arbeid med å nå klimamålene.
Les mer om Barents Transportsamarbeid (BEATA) her.
STILLING LEDIG:
-
Hæhre Entreprenør AS søker prosjekt controller
Har du interesse for prosjektøkonomi- og styring? Vi søker Prosjekt Controller
-
Hurtigruta Carglass søker bilglasstekniker til vår avdeling Alnabru!
Er DU vår nye bilglasstekniker?
-
Anlegg Øst Entreprenør søker prosjektleder
Vil du bli en del av et dynamisk og fremtidsrettet team? Bli Prosjektleder hos Anlegg Øst Entreprenør!
-
Anlegg Øst Entreprenør søker prosjekteringsleder
Er DU den vi søker?
-
Vartdal Gjenvinning AS- Florø søker assisterende anleggsansvarlig
Er DU vår nye kollega?
-
Steg Entreprenør AS søker tilbudsleder/kalkulatør og prosjektleder
Tilbuds- og prosjektledere m.erfaring fra anleggsbransjen - Steg vokser og trenger enda flere dyktige kollegaer!
-
Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS søker landmåler/stikningsingeniør/geomatiker
Vi søker anleggsstikker/Geomatiker, Er det DEG?
-
Isachsen Anlegg AS søker anleggsleder
Vil du være med å ha ansvaret for drift og produksjon på anleggsprosjekter innen vei, VA og infrastruktur?
