Liv Kari Skudal Hansteen, adm. direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, mener det satt av for lite penger til flomsikring i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.

- Ingen flom av penger til flomsikring

Regjeringen foreslår å sette av 505 millioner kroner i Statsbudsjettet til flom- og skredsikring.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

- Vi burde sett en flom av penger til flomsikring i årets Statsbudsjett. Regjeringens forslag, som er på nivå med fjoråret er derimot mer å anse som en krusning på stille hav, sier Liv Kari Skudal Hansteen, adm. direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

I rapporten Norges Tilstand 2019 som ble lagt frem i sommer, peker RIF på at etterslepet på vedlikehold og nødvendig oppgradering av vann- og avløpsanleggene i Norge er på 390 milliarder kroner. Rapporten stadfester at klimaendringer vil gi et endret risikobilde når det gjelder fare for flom og skred.

- Ekstremvær er og blir dessverre den nye normalen. Vi har allerede begynt å kjenne på konsekvensene og de økonomiske kostnadene er store. Vi står overfor store klimaendringer og flomsikring har vært underfinansiert lenge. Regjeringen legger opp til en ekstra bevilgning på 45 millioner til krise- og hastetiltak, men vi mener det heller burde vært satt av ekstra midler til forebygging. Det må settes av betydelig større ressurser om vi skal kunne håndtere virkningene av ekstremvær på en forsvarlig måte i årene som kommer, fortsetter Liv Kari Skudal Hansteen.

Rapporten Klima i Norge 2100 peker på stadig mer ekstremt vær og at dette vil føre til kraftigere styrtregnsperioder som vil komme hyppigere, samtidig som regnflommene også blir større.

Rapporten viser en økning på 18 prosent i årlig nedbør og et havnivå som stiger mellom 15 og 55 cm avhengig av lokaliteten. Dette støttes ifølge RIF av EASAC-rapporten som slår fast at det vil bli mer nedbør i Nord-Europa som et resultat av klimaendringer.

- I forslag til Statsbudsjett økes riktignok bevilgningene til NVE slik at de kan rådgi kommuner som sliter med overvannsproblematikk i byene, men det endelige ansvaret og risikoen ligger på den enkelte kommune og boligeier, sier Skudal Hansteen.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS