Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS er verdens nordligste kullprodusent. Bildet viser inngangen til Svea Nord, og denne inngangen vil bestå som en del av adkomsten til Lunckefjell.

Tilbakeblikk:«Utreder gruvedrift i Lunckefjell»

FRA ANLEGG&TRANSPORT NUMMER 2, 2009: Når kullforekomstene i Svea Nord er utvunnet, ønsker Store Norske Spitsbergen Kullkompani, SNSK, å fortsette kullvirksomheten i det nærliggende Lunckefjellet.

Glenn Lund

Publisert 05.11.2019 - 11:31

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Nr. 2, 2009: Det er den geografiske nærheten til Svea Nord som gjør at SNSK har igangsatt konsekvensutredning av gruvevirksomhet i Lunckefjell på Svalbard som ligger kun 2 km nordøst for et eventuelt utslag fra Svea Nord.

Selskapet kan da ta i bruk eksisterende infrastruktur som hovedstoller, transportbelter, vannforsyning og elektrisk anlegg.

Fra Lunckefjell beregner gruveselskapet at de kan utvinne ca. 10 millioner tonn kull av den totale kullforekomsten på 13 millioner tonn. I mars sendte selskapet en forhåndsvarsling til Sysselmannen på Svalbard om at de ønsker å starte gruvedrift i Lunckefjell fra 1. januar 2013. Konsekvensutredning med tilhørende søknad sendes oktober 2009, og en endelig avgjørelse vil foreligge i løpet av første kvartal 2010.

Det største stridsspørsmålet vil stå om Marthabreen. Dersom det ikke drives en underjordisk tunnel mellom Svea Nord og Lunckefjell, må det anlegges en 2 km lang vei over Marthabreen, noe som vil falle mange miljøforkjempere tungt for brystet. Konsekvenser for dyreliv, vegetasjon og eventuelle forurensninger må også besvares på tilfredsstillende vis før en søknad gis grønt lys.

Dersom gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard realiseres er et av alternativene å benytte seg av mekanisert strossedrift.

Høy kullkvalitet

Luftfoto fra Svalbard. Lunckefjell ligger 2 km nordøst for et eventuelt utslag fra Svea Nord. Tunnel er vurdert som for teknisk utfordrende og kostbart, så planen er å anlegge vei over Marthabreen.

SNSK startet med kullgruvedrift på Svalbard i 1916 og har i dag aktivitet i to gruver. Årlig tas det ut ca. 80.000 tonn kull fra Gruve 7 i Longyearbyen, mens det årlige kulluttaket fra hovedgruva, Svea Nord, er over 3 millioner tonn.

Etter gjeldende produksjonsbudsjett, vil sistnevnte være ferdig utdrevet i 2012-2013.

For å opprettholde kullgruvedriften på Svalbard er det drevet prospektering på nye forekomster. Borekjerneprøver fra Lunckefjell viser at kullet her holder høy kvalitet.

Gjennomsnittlig energiinnhold er på 7280 kcal/kg. Askeinnholdet er på ca. 7% og svovelinnholdet på ca. 1%. Kullagets høyde beregnes til å være 1,3-2,2 meter.

Arne Langeland, prosjektleder Ny Gruve Lunckefjell orienterte om planene for Lunckefjell på Fjellsprengningskonferansen.

Utvinningsmetode

For Lunckefjell, utreder man om det er mest hensiktsmessig med mekanisert strossedrift eller tradisjonell Rom & Pillar-drift som utvinningsmetode.

I førstnevnte metode driver man parallelle tunneller inn i fjellet og tar ut alt kullet mellom to og to stoller (gruveganger). På strossa er det en stor elektrohydraulisk kullbrytingsmaskin, en trommelkutter som kutter løs kullene fra stuffen, og hydrauliske stempler understøtter fjellet og holder det oppe under arbeidet. Stemplene forflytter seg etter hvert som produksjonen avanserer. Kullet som kuttes løs, fraktes ut i dagen med transportbelter. Fordelen med denne metoden, som ofte også benevnes som skiverasbrytning, er at den gir en mer effektiv utvinningsgrad enn Rom & Pillar-metoden.

Årsaken er at man ved sistnevnte metode setter igjen kullpillarer som holder fjellet oppe. Til å drive ut kullet brukes en beltegående CM (Continuous Miner), en elektrisk produksjonsmaskin. Rom & Pillar-metodens fordel er at den stiller mindre krav til geologi og utstrekning.

Rekordomsetning

Adm. direktør Bjørn Arnestad sier at konsernets produksjonsvolum skal ned fra dagens 3,4 millioner tonn til 2,4 millioner tonn i 2010, et nivå han anslår bedriften vil ligge på frem til 2023. Dette vil også medføre at konsernet gradvis vil nedbemanne arbeidsstokken, fra dagens 400 til 250 i 2015.

Til tross for enorme prissvingninger noterte SNSK rekordomsetning på 2,8 milliarder kroner i 2008 og et rekordresultat i overkant av 900 mill. kroner.