Vegvesenet tester tunnelvask med tørris

Miljøvennlig

- Ulempen ved rengjøringen er at det medfører en del avrenning av vann med såpe eller andre kjemikalier som ikke er miljøvennlig. Det ønsker vi å få gjort noe med, vi vil jo helst drive bærekraftig, sier Haukeberg.

Han leder et prosjekt hvor man skal vurdere ulike vaskemetoder – med mål om å beskrive de beste metodene for å redusere mengden vann, såpe og mest mulig av partikler og forurensinger i forkant av selve vasken.

Resultatet av dette prosjektet skal brukes i videre arbeid med å planlegge renseløsninger for eksisterende tunneler som skal oppgraderes i kommende år. Resultatet vil også være relevante i planleggingen av renseløsninger for nye tunneler.

I hovedsak skal det foretas en gjennomgang av eksisterende kunnskap og erfaringer på området samt foreta en sammenligning av tradisjonell vask og en ny aktuell rengjøringsmetode ved av bruk av tørris.

Iskald test

I november 2019 var Statens vegvesen på en test med tørris i Strindheimtunnelen i Trondheim, da Nippon Gass og Blastit demonstrerte nye rengjøringsmetoder.

- Vi fikk se en metode som går ut på at de blåser knust tørris på overflatene. Dette gir tørt støv som faller på bakken og kan feies opp etterpå, men som også gir nye utfordringer som for eksempel svevestøv, forklarer Haukeberg.

Skånsomt

Til og med inne i de relativt ømfintlige elektronikkskapene ble støv og skitt blåst bort med tørris, uten skade på utstyret.

Dersom denne metoden skal kunne brukes til å rengjøre større overflater i tunneler, vil det være behov for å utvikle utstyr med større dimensjoner og kapasiteter:

- Dette kan ha noe for seg. Vi har fått sett metoden og lært en god del i løpet av demonstrasjonen, og vi ser at det kan fungere svært godt på en del mindre overflater, sier Haukeberg.

Behov for utstyr med større dimensjoner

Metoden er under utvikling. Foreløpig er selve sprøyteutstyret beregnet til å brukes for hånd.

- Dersom denne metoden skal kunne brukes til å rengjøre større overflater i tunneler, vil det være behov for å utvikle utstyr med større dimensjoner og kapasiteter, avslutter Haukeberg.