Norges siste kullgruve?
SVALBARD (AT.no): Mens kullgruvene i Lunckefjell og Svea stenges og områdene ryddes, planlegges det for uttak av kull i nye 20 år i Gruve 7. Så kan det være slutt for kullhistorien i Norge.
Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.
Kulldriften har vært en bærebjelke for samfunnet på Svalbard, men for et par år siden ble det bestemt at de to store gruvene i Lunckefjell og Svea skal stenges og områdene settes tilbake til naturen. Oppryddingen i er allerede i gang.
Den eneste aktive kullgruven i Norge nå, er Gruve 7 som ligger innerst i Adventdalen litt innenfor Longyearbyen på Svalbard.
Vel, helt presist er ikke dette. I den russiske byen Barentsburg på Svalbard, er det også drift i kullgruva, men selv om dette er på norsk jord blir denne i alle tilfeller russisk.
Drift lengst
Gruve 7 er gruva med lengst kontinuerlig drift i kullhistorien til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS med 52 år på rappen. Det er blitt ganske mange gruver etter hvert. Gruve 1-2-3-4-5-6-7, samt de store i Svea-området som har fått desidert mest fokus de siste årene.
Det merkes for øvrig godt der vi sitter i spiserommet i Gruve 7, altså at Lunckefjell og Svea har vært «stjernene» på laget. Det sitter historie i alle veggene i Gruve 7, men lokalene er slitne.
- Gruve 7 har vært besluttet nedlagt flere ganger de siste 15-20 årene, men det har ikke skjedd. Når det besluttes å legge ned en gruve, så skrus investeringene ned og vedlikeholdet settes på et minimum, sier gruvesjef Per Nilssen.
Tid for lunsj
Mens vi prater, kommer gutta inn for lunsj. Noen har matpakker, mens andre har suppe som de varmer i mikrobølgeovnen. En, to, tre, fire, fem, seks, syv arbeidere er ankommet, og bordet er fullt.
Dette får oss til å tenke på kantinen i Svea da vi var der for noen år siden. Store, trivelige og lyse lokaler, massevis av bord og en hyggelig sofagruppe i enden med TV. En kokk ordnet flere varmretter, eller brødmat om man ønsket det. Det er egentlig ikke sammenlignbart.
Men gutta gliser og de ser virkelig ut til å kose seg. Litt senere på dagen, da vi fikk være med inn i gruva, traff vi på en gruvearbeider som sto på kne og lirket ut en snus. Det er jo ikke mulig å stå når høyden er 1,3 meter. Mannen var på slutten av skiftet sitt på 8,5 timer i 1,3 meters høyde (det er snitthøyden i Gruve 7), og sa at det var en fantastisk arbeidsplass. Litt lavt under taket, men fantastisk.
Ble værende
- Jeg stortrives også her, og dette er en fantastisk arbeidsplass. Arbeidsmiljøet er utrolig godt sier gruvesjef Nilssen.
Trønderen har 26 år bak seg på Svalbard, i tillegg til noen år «hjemme» på NTNU for å utdanne seg innen bergfag. Han har jobbet i Gruve 3 der man lå på jobb og krafset ut kullet. Avstanden mellom «gulv og tak» var nede i 55 cm, og Store Norske ansatte ti og ti da de trengte folk. Kun et par-tre ble igjen etter de første arbeidsdagene.
Nilssen har også vært i Svea-gruvene der kullaget var så høyt at strosseutstyret ikke fikk tatt ut hele laget, og dermed måtte la det stå igjen rundt halvannen meter. I Gruve 7 er det altså en mellomting med snitthøyde på 1,3 meter.
Plan for 20 år
Det legges en 20-årsplan for Gruve 7 som har 45 ansatte. De fem første årene planlegges meget detaljert, og de neste fem ganske detaljert. De siste ti frem til 2040, planlegges mindre detaljert. Det rekker å skje mye med både priser og bruk av kull de neste ti årene.
Kullet fra Gruve 7 benyttes i Energiverket i Longyearbyen. Dette har fått en estimert levetid frem til 2038, og diskusjonen går heftig om hva som blir fremtidens energibærer på Svalbard: Sol, batteri, vind, hydrogen, kraftkabel fra fastlandet, naturgass. Trolig en kombinasjon av disse. Kull er neppe fremtiden, og er dessuten politisk ukorrekt. Derfor er det mindre sannsynlig at det åpnes flere kullgruver på norsk jord, og at Gruve 7 dermed kan bli den siste norske kullgruven i historien.
Av uttaket på mellom 130.000 og 150.000 tonn i året fra Gruve 7, går mye også til eksport. Ikke til brenning for energi, men som ingrediens til produksjon av en masse som benyttes til støpeformer til produksjon av motorblokker, nav for vindmøller mm.
Mange oppgaver
Tilbake i matsalen i Gruve 7. En av de trivelige karene er sikkerhetsinspektør Svein Jonny Albrigtsen. Han kom til Svalbard som niåring i 1974, har bodd her siden og har hatt gruver som sin arbeidsplass.
Albrigtsen er også LO-leder på øya, og det er virkelig aktive dager nå. En naturlig følge av nedgangen i gruvedrift, er sterk økning i turisme. Dette har også medført en rekke nye etableringer innen næringen, men en stor svakhet på Svalbard er mangel på regulerte lønns- og arbeidsforhold. Et skikkelig tariff-system.
Noen selskaper ansetter eventyrlystne folk nærmest for kost og losji, noe som kaster om på hele selskapsstrukturen. De seriøse som tilbyr gode lønns- og ansettelsesbetingelser, sliter med å konkurrere.
Men nå skal ikke vi gå dypere i tariffordningene på Svalbard. Vi skal dypere inn i fjellet, og Albrigtsen skal ta oss med. Gruvegangene strekker seg nå rundt 14 km inn i fjellet, og snitthøyden er altså 1,3 meter. Tankene går litt, skal vi innrømme.
Hvor er setet?
Første etappe går med pickup. Etter en god kjøretur, parkerer vi denne og hopper over i et åpent kjøretøy som ikke er særlig høyere enn en gokart. Det tok oss faktisk noen sekunder å forstå hvor setet på dette mannskapskjøretøyet var. Setet er som en solstol vi finner på stranda på Mallorca. Men dette er så langt unna Mallorca og blå himmel man kan komme.
Albrigtsen trykker på gassen og vi drar videre innover. Taket er tidvis så nært at han lener seg over til venstre, og kjører i en krokete stilling. Vi kommer på fra samtalen med gruvesjef Nilssen, at han snakket om at de ansatte får god oppfølging i henhold til ergonomi og hva som er riktige og gale bevegelser. Tilbake i liggestolen vår, lener vi oss tilbake så hjelmen stopper i toppen av stolen. Taket kjennes så nært at vi lurer på når hjelmbremmen skal ta tak, noe den heldigvis ikke gjorde.
Kalkstein fra Sibir
Denne liggestillingen ga oss for øvrig god utsikt til nettingen i hengen (taket) som holder kalkstein fra Sibir på plass. Denne konstruksjonen skal kollapse ved en eksplosjon slik at trykket bremses og stoppes. Kalksteinen fra Sibir benyttes også til å strø inne i gruva dersom konsentrasjonen av brennbart støv blir for høyt. 80% av støvet skal være ikke brennbart støv, og her spiller altså kalksteinen en viktig rolle.
Gruve 7 har dessverre vært åsted for to dødsfall. En ble truffet av en trommel, og en ble klemt i hjel oppunder taket. I 1988 var det også brann i Gruve 7, og det ble driftsstans i seks måneder.
Store Norske har strenge sikkerhetsrutiner, omfattende opplæring av nye, daglige møter mellom skiftene for å gå gjennom drift og potensielle hendelser. Brann, eksplosjon og ras er selvfølgelig store skrekkscenarioer. Metangass er det heldigvis lite av her, da denne har sivet ut av fjellet de siste millionene årene. Men kullstøv er det. I produksjonen virvles det opp mye kullstøv, og alle maskinene som er i nærheten av dette er elektriske. Noe går på kabel og noe på batteri.
- Elektriske motorer kan kapsles inn på en helt annen måte enn dieselmotorer, og alle maskinene er EX-sikret som betyr at dersom det oppstår en eksplosjon inne i motoren så blir dette inne i motoren.
Produksjonen
Produksjonen skjer ved at en Continious Miner (CM) er fremst i en rekke utstyr. CM-en krafser ut kullet foran seg og sender dette bakover på et kjettingbånd. Bakfra kommer det en Shuttle Car og kjører inn til CM-maskinen. Kullet overføres til Shuttle Car som får med seg ca. 6 tonn pr. tur. Deretter rygger denne bakover til transportbåndet, overfører kullet til dette og til slutt havner det ut i dagen.
Transportbåndet er hovedpulsåren i gruva. Stopper dette, kommer det ikke ut en kullbit. På hvert skift er det en ansatt som kun jobber med vedlikehold av transportbåndet. Man vil for all del ikke ha gnisninger i ett av de mange tusen lagrene med tanke på brann, og det må for all del ikke ryke.
Foruten det nevnte utstyret er det også lavbygde Atlas Copco «last og bær-maskiner» i drift, både på diesel og på batteri, samt lavbygde bolterigger fra amerikanske Fletcher.
STILLING LEDIG:
-
Komatsu Forest søker selger til Komatsu skogsmaskiner.
Glad i turer i skog og mark? Nå har du muligheten! Vi søker selger til Komatsu skogsmaskiner.
-
Contur AS søker prosjektleder
Vi søker erfaren prosjektleder
-
Anlegg Øst Entreprenør søker Stikningsleder
Vi er i stadig utvikling og vekst og med en økende oppdragsmengde søker vi en dyktig stikningsleder.
-
Anlegg Øst Entreprenør AS søker planlegger
Vi søker planlegger! Bli med på laget som skaper fremtidens prosjekter!
-
Anlegg Øst Entreprenør AS søker kalkulatør
Er du vår nye Kalkulatør? Bli med på å bygge fremtidens infrastruktur med Anlegg Øst Entreprenør!
-
Anlegg Øst Entreprenør AS søker masseberegner
Vi er i stadig utvikling og vekst og med en økende oppdragsmengde søker vi flere dyktige masseberegnere.
-
Isachsen Anlegg AS søker prosjektleder
Drømmer du om å lede komplekse prosjekter på Østlandet? Vi ser etter Prosjektleder i Oslo og Buskerud/Vestfold/Telemark!
-
Hæhre Entreprenør AS søker kontraktsleder
Er DU vår nye kontraktsleder?
-
Ottar Bergersen & Sønner AS søker transportkoordinator
Er DU vår nye transportkoordinator?
-
Hæhre Entreprenør AS søker prosjekt controller
Har du interesse for prosjektøkonomi- og styring? Vi søker Prosjekt Controller
