Mange forandringer i Byggherreforskriften

Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt en rekke endringer i Byggherreforskriften. Målet med endringene er å gjøre kravene til byggherren enda tydeligere gjennom presiseringer i forskriftstekstene og oppdaterte kommentarer til forskriften. Endringene trer i kraft 1. januar 2021.

Dette er noen av endringene:

• Det er tydeligere definert når forskriften kommer til anvendelse for vedlikeholdsarbeid.
• Byggherrens plikt til kartlegging, risikovurdering og utarbeidelse av planer med tiltak for å redusere risiko er tydeliggjort.
• Byggherren skal fra nå av legge til rette og sørge for at det er en reell dialog mellom byggherren, de prosjekterende og virksomhetene som skal utføre arbeidene. Omfanget av tilretteleggingsplikten vil blant annet avhenge av prosjektets størrelse og varighet og hvordan prosjektet organiseres. Gjennom en slik dialog vil de ulike aktørene settes i stand til å identifisere og finne løsninger på risikoforhold og lære av hverandre.
• Krav til koordinering og oppfølging i prosjekterings- og utførelsesfasen er tydeliggjort.
• Det skal settes av nok tid til prosjektering og utførelse av forskjellige arbeidsoperasjoner, og byggherren skal dokumentere grunnlaget for de vurderingene som er gjort. Dokumentasjonskravet vil gjøre det enklere å vurdere eventuelle avvik fra opprinnelig tidsplan. Dette vil bidra til at en mer forsvarlig planlegging av byggetid både for byggherre og arbeidsgiver.
• Det er tydeligere hva byggherren skal innarbeide i tilbudsgrunnlaget. Før skulle risikoforhold beskrives, nå må byggherren også ta med foreløpige planer for hvordan risiko skal reduseres. Hensikten er blant annet at entreprenørene skal kunne legge inn kostnader til nødvendige risikoreduserende tiltak i tilbudet.
• Hvis arbeidet innebærer ergonomiske belastninger, skal byggherren utarbeide tiltak for å redusere disse. I bygge- og anleggsnæringen er det mye arbeid med hender over skulderhøyde, arbeid på huk eller knær og ubekvemme løft. Arbeidstakerne er også utsatt for arbeidsstillinger med hodet bøyd framover, stående arbeid og repetitive armbevegelser.
• Grensen for når byggherre må sende forhåndsmelding er nedjustert, fra 30 til 15 virkedager og fra 500 til 250 dagsverk.

Les hele forskriftsteksten på lovdata.no.

Skal unngå rollekonflikt

En annen viktig endring, er at bestemmelsen om rollekonflikt er tydeliggjort. Koordinatoren skal ikke ha andre plikter eller oppgaver som kan komme konflikt med rollen som koordinator. Det samme gjelder byggherrens representant. Det er byggherren som skal vurdere om en slik konflikt kan oppstå. Byggherren skal dokumentere vurderingen.

- Rollekonflikter vil for eksempel kunne oppstå dersom oppgaven som koordinator plasseres hos utførende virksomhet. Virksomheten må i slike tilfeller kontrollere seg selv, noe som vil være svært uheldig. I slike tilfeller vil koordinator også kunne dras mellom hensynene til virksomhetens fremdrift og økonomi og byggherrens krav om ivaretakelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, sier Monica Seem, avdelingsdirektør for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet

- Hvis koordinator må stanse deler av et arbeid på byggherrens vegne, når det samtidig er knapt med tid, kan det medføre problemer både i form av forsinkelsesbøter og tap av omdømme for entreprenøren, sier hun videre.

De samme vurderingsmomentene vil gjelde hvis koordinatorrollen utøves av ansatte i en annen avdeling enn avdelinger som er direkte er involvert i bygge- eller anleggsarbeidet, eksempelvis en egen HMS-avdeling hos utførende virksomhet.

- Alle ansatte har en plikt til å fremme virksomhetens interesser. Det vil kunne oppstå rollekonflikter dersom koordinator eller byggherrens representant må ta beslutninger som for eksempel fører til merutgifter for egen arbeidsgiver. Hvis en av rollene tildeles en virksomhet i samme konsern som den utførende virksomheten, må byggherren også vurdere om det er noen form for bindinger mellom virksomhetene som kan medføre rollekonflikter, sier Seem.

Endringer i kompetansekrav

Det er ikke lenger et krav at koordinatoren skal ha praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsbransjen. Byggherren må i hvert prosjekt vurdere om koordinator har riktig kompetanse for å følge opp aktuelle risikoforhold i prosjektet.

Det stilles nå også krav om kompetanse hos byggherrens representant. Det kreves at denne skal ha nødvendig kunnskap om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Byggherren har nå samme plikt til å følge opp byggherrens representant som han har overfor koordinator. Oppfølgingen skal dokumenteres.