Statens vegvesen vil i gang med 46 veiprosjekter

Dette gjelder prosjekter som er klare for utbygging i perioden, og som vil skape verdi og nytte i hele Norge.

- Dette er et resultat av at Vegvesenet har redusert kostnader med 50 milliarder kroner på veiprosjektene som ligger i NTP. Dermed kan vi foreslå at nye prosjekter prioriteres inn, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

- Vi er ikke ferdige med å bygge vei i Norge. Statens vegvesen jobber med mer vei for pengene – og da får vi også mer trafikksikkerhet for pengene, sier vegdirektøren.

Planlegger lange strekninger

- Nytten av investeringer tas ut for fulle når vi kan planlegge, bygge og utbedre over lange strekninger. Dette ønsker vi å gjøre mer av i neste NTP. Vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan, sier Dahl Hovland.

I neste NTP legges det derfor inn mer midler til flere lange utbedringsstrekninger, for eksempel langs rv. 3 i Østerdalen, rv. 9 Setesdal og rv. 94 i Finnmark.

Se 25 av de største prosjektene under (saken fortsetter under illustrasjonen):

Se liste over alle prosjektene på denne Vegvesen-siden.

Kostnadskutt og budsjettambisjoner

Den gjeldende transportplanen (NTP 2018–2029) la opp til en betydelig budsjettøkning. Så langt i perioden ligger Vegvesenets årlige investeringsbudsjett ni milliarder kroner under den planlagte opptrappingen.

Vegvesenet har denne gang sett på hva en budsjettøkning på 25 prosent over 2020- budsjettet kan gi sammen med store kostnadsreduksjoner. Med økte budsjetter og reduserte kostnader kan 46 prosjekt få klarsignal i første seksårsperiode.

Vegvesenet tar i porteføljen hensyn til prosjektene som ligger inne i gjeldende transportplan, om prosjektene er klare og hva de gir av samfunnsøkonomiske nytte, samt regionale virkninger.

- Utbedringsstrekninger – en viktig strategi

Vegvesenet vil ikke låse alle investeringer i definerte prosjekter, men legger mye midler inn i utbedringsstrekninger langs alle hovedrutene på riksveinettet.

- Dette er en metodikk der vi definerer utfordringer over lengre strekninger. I større grad utfordres Vegvesenets organisasjon til å levere nytte på en strekning for en gitt sum penger, der vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan. Igjen dreier dette seg om å få mest mulig ut av investeringene og sette sammen en prosjektportefølje over lengre strekninger som gir helhetlige utbygginger, sier Dahl Hovland.

- Fellesprosjekter gir for lite fleksibilitet

Det er viktig for vegdirektøren at Nasjonal transportplan ikke blir for statisk. Ambisjonene om store utbygginger og bedre veier i alle landsdeler ønskes synliggjort. Vegvesenet ønsker fleksibilitet til å starte opp prosjekter «når de er modne», og som inngår i en større plan om å utbedre lange strekninger og utvikle bo- og arbeidsmarked.

Vegvesenet skriver også i svaret til departementet at fellesprosjektene med jernbane gir for stive bindinger og for lite fleksibilitet i planleggingen. Dette er verken optimalt med hensyn til kostnader eller naturverdier.