Feierobot feier gatene

Disse elektriske maskinene bråker lite og kjører i lave hastigheter. Det tar tid for maskinene å gjennomføre oppgavene, og det er best at det ikke er mange trafikanter der de skal kjøre.

- Bruk av selvkjørende feiemaskiner vil avlaste bruken av nattarbeid for sjåfører, og det vil kunne gjennomføres renhold hver natt i stedet for en gang i uken som er vanlig i dag, sier Skille.

Kjørte mange testrunder i Kongsberg

I september ble en type selvkjørende feiemaskin som heter Spring S1 fra Applied Autonomy testet grundig i Kongsberg; først på en parkeringsplass ved trafikkstasjonen, så i gågata Storgata og til slutt på gang- og sykkelveien i Klokkerbakken.

Feieroboten fikk i oppgave å koste grus og sand, blader, kongler og kvister, glasskår og søppel. Den ble testet i lav (3 km/t) og høy (5 km/t) hastighet og med eller uten vannspyling.

Feiemaskinen har to små koster foran og en litt større i midten. Den har to vanndyser og bruker fuktighet til å binde støvet slik at det ikke blir en støvsky mens den koster.

- Den bruker veldig lite vann. Den er ikke til bruk på vinteren, og den tåler ikke kraftig regnvær. Maskinen har en 60 l bøtte som kan tåle 60 kg ifølge produsenten. Den har ikke digitalt vektsystem eller automatisk tømmesystem. Vanntanken er ikke stor nok i forhold til kjøringstiden med fulladet batteri. Men ved å øke vannvolumet, reduseres kjøretid og batterikapasitet. Sintef skriver en rapport fra uttestingen, opplyser Vegvesenet i en nyhetsmelding.

- Under testingen brukte de en grusspreder og veide maskinbøtten etter hver kjøretest. Det er viktig at selvkjørende feiemaskiner etter hvert kan levere sanntidsvektdata og tømmes selv på bestemte punkter når den kjører på autonom modus. Maskinen må kunne fylle tanken selv i fremtiden, sier Skille.

Sensorene maskinen er utstyrt med, er de samme som på de selvkjørende bussene: lidarer (riktignok med kortere rekkevidde enn bussens, 15 mot 60 meter), ultralyd (tilsvarende bilenes ryggesensorer), samt kameraer. I tillegg er det vanlig å bruke radarer, som har stor rekkevidde og gir mer nyanserte bilder enn andre sensorer.

Fotgjengere og syklister var nysgjerrige på feiemaskinen

- Hvis selvkjørende feiemaskiner skal tas i bruk i travle bygater og torg må sikkerheten være gjennomtestet, sier Skille.

Transportøkonomisk institutt (TØI) var også med på testingene. De skulle observere hvordan feiemaskinen fungerte ute blant folk. De så på videoopptak av møter mellom feieroboten og passerende fotgjengere og syklister, og gjennomførte også en del intervjuer.

Forskerne så ingen farlige situasjoner. Feiemaskinen stoppet dersom noen krysset nærme foran maskinen, men da fortsatte den når det var fri bane igjen. Maskinen reagerte når det var objekter eller trafikanter foran den, men den reagerte i liten grad på hindringer på siden eller bak maskinen.

Trafikantene var nysgjerrige på feiemaskinen og kom bort og tok bilder. De sa i intervjuene at de var positive til uttesting av ny teknologi i bygatene.

Flere typer selvkjørende feiemaskiner slippes snart i markedet

Resultatene fra testene er, ifølge Statens vegvesen, lovende og «viser hvordan en repeterende oppgave kan gjennomføres av en robot».

- Selvkjørende feiemaskiner er lovende og teknologien utvikles veldig raskt. Det er viktig å kartlegge norske behov og stille krav til den neste generasjonen, spesielt når de er i utviklingsfasen, sier Skille.

I løpet av de neste 5-10 årene ser Vegvesenet for seg at teknologi og kunstig intelligens kan muliggjøre at en flåte av autonome feiemaskiner kan styres fra et kontrollrom hvor en operatør vil overvåke dem og gripe inn i tilfelle avvikssituasjoner oppstår.

- Da kan man optimaliserer bruken av en flåte ved å velge den mest effektive ruten og umiddelbart sende roboter hvor det er mest behov, sier Skille.

Oppdraget er en del av FoU BEVEGELSE som handler om innsatsnivå og metoder for drift og vedlikehold som fører til økt gang- og sykkeltrafikk. Programmet skal gi økt kunnskap om gående og syklendes forutsetninger og behov, driftsmetoder, utstyr og organisering for å få effektivt drift og vedlikehold på gang- og sykkelanlegg og samarbeidsformer, kontraktsutforming og oppfølging av entreprenører.