Grønmo har vært Oslo kommunes hoveddeponi for avfall fra 1969- 2007. De grønne områdene er tenkt som flerbrukspark, og skal være tilgjengelig for allmennheten.
Foto: Oslo kommune
Myndighetene fraråder å bygge på gamle avfallsdeponier
Kommunene bør ikke tillate at det settes opp bygninger, hvor mennesker oppholder seg, på nedlagte deponier som kan lekke ut helseskadelige gasser.
Det bør heller ikke bygges i randsonen til nedlagte avfallsdeponier.
Det er den klare anbefalingen fra Miljødirektoratet til kommuner som vurderer å utnytte arealene der det tidligere har vært deponi. Denne anbefalingen og begrunnelsen for den støttes av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, som Miljødirektoratet har hatt tett kontakt med i arbeidet.
Økt interesse for å utnytte arealene på nedlagte deponier
Gamle deponier ble ofte anlagt i sentrale områder som i dag kan være attraktive for utbygging. Det er økt interesse i kommunene for å ta i bruk disse arealene.
På bakgrunn av dette har Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD), laget tydeligere veiledning til kommunene om bygging på nedlagte deponier.
- Vi håper denne veilederen blir et nyttig verktøy for kommuner og fylkesmenn slik at de kan ta gode og riktige valg når de skal bestemme hva arealene i kommunen skal brukes til, sier direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro.
Veiledningen tar først og fremst for seg deponier hvor det har vært deponert et betydelig volum biologisk nedbrytbart avfall, for eksempel husholdningsavfall eller trevirke. I slike deponier kan det dannes helse – og miljøskadelig gass. I tillegg kan det forekomme setninger i grunnen fordi det deponerte materialet brytes ned og pakker seg over tid.
Ikke nok kunnskap, men beboere melder om helseplager
Myndighetenes anbefaling er begrunnet med at det er påvist inntrengning av til dels svært høye nivåer av deponigasser i bygninger plassert på nedlagte avfallsdeponier i Norge. Enkelte ganger har konsentrasjonen av eksplosjonsfarlig gass, i bygg og kummer ved deponier, vært så høy at det har ført til ulykker.
Omfanget av ulike helseplager forårsaket av flyktige forbindelser fra deponier er så langt ikke tilstrekkelig dokumentert. Usikkerhet og bekymring for om det er trygt å bo på et gammelt deponi kan i seg selv være en stor belastning for den det gjelder.
- Så lenge vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om helseeffektene, men vet at beboere opplever ubehag og engstelse mener vi samlet sett at bygging på nedlagte deponier i utgangspunktet bør unngås, sier Ellen Hambro.
Konsekvensene må utredes før det bygges på deponier
Hvis kommunen likevel vurderer å tillate bygging på, eller i randsonen av avfallsdeponier må det kunne dokumenteres at dette er helse- og miljømessig forsvarlig:
- Veilederen gir informasjon om hvordan kommunen bør gå frem og hva som bør vurderes før det treffes en beslutning, sier Ellen Hambro.
Det finnes eksempler på at det er igangsatt bygging på gamle deponier uten at det er gjort tilstrekkelige vurderinger av risikoen. I enkelte tilfeller skyldes det at kommunene ikke har kjent til deponiene.
Første steg når kommunen vurderer å bygge er derfor å kartlegge om arealet er, eller ligger i nærheten av et nedlagt deponi der det er risiko for at det danner seg og lekker ut helse- og miljøskadelig gass.
