Bane Nor: - Vi er ikke helt i mål, men vi er på god vei

Tirsdag 15. desember offentliggjorde Riksrevisjonen sin rapport «Kontroll med forvaltningen av statlige selskaper 2019». Her settes det blant annet søkelys på våre investeringer, og vedlikehold og drift av jernbanen.

Etterlyser bedre oversikt

Riksrevisjonen har sett på tidsperioden fra Bane Nor ble opprettet i 2017 og frem til utgangen av 2019. I rapporten er det tre hovedkonklusjoner:

• Mer penger til drift og vedlikehold har ikke ført til færre feil i togtrafikken.
• Bane Nor mangler oversikt over resultatene av forskjellige tiltak for drift og vedlikehold.
• Bane Nor har ikke god nok kontroll på kostnadene i store prosjekter.

Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane Nor takker Riksrevisjonen for en god og grundig rapport. Han mener den peker på flere av de samme utfordringene som foretaket selv har avdekket, og nå jobber med å forbedre:

- Vi er ikke helt i mål med alt, men vi er på god vei, sier Frimannslund.

Gammelt jernbanenett

Jernbanen som helhet har fått stadig høyere bevilgninger de siste årene. Disse midlene er hovedsakelig øremerket til nye prosjekter, ikke til oppgradering av eksisterende jernbane. I tillegg har en sterk passasjervekst, frem til covid-19-utbruddet, ført til en stor og økende slitasje på infrastrukturen.

- Over 90 prosent av det norske jernbanenettet ble bygget for mer enn 60 år siden. Det blir stadig dyrere å vedlikeholde dette utstyret og pengene strekker ikke til. Det betyr at slitasjen øker for hvert år. Nå er vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane på over 20 milliarder kroner, sier Frimannslund.

Konsernsjefen forklarer at det er tatt en rekke grep for å flytte midler «fra kontoret og ut i sporet». Likevel står Bane Nor overfor en stor utfordring som han ber om politikernes hjelp til å løse.

Kommentarer til økonomiske overskridelser og ny organisering

Slik svarer Frimannslund på de øvrige punktene i rapporten:

• - Tre av seks prosjekter som er under bygging er blitt dyrere enn forventet. Det skyldes blant annet at grunnforholdene er langt vanskeligere enn antatt. Totalt sett er kostnadsøkningen moderat i våre største utbyggingsprosjekter; rundt 16 prosent dyrere enn tidligere rapportert (i innspill til Handlingsplanen for Nasjonal transportplan 2018-2029).
• - Vi har innført flere tiltak for bedre kostnadskontrollen: alle utbyggingsprosjekter er samlet i en divisjon, og det er innført verdianalyser og nye kontraktsformer. Samtidig styrker vi samarbeidet med våre leverandører. Erfaringsmessig fører det til bedre og billigere løsninger.
• - I tråd med Jernbanereformen har vi konkurranseutsatt arbeidet med drift og vedlikehold på jernbanen. 1. juli 2019 ble om lag 1300 ansatte overført til et eget selskap: Spordrift AS. Fra nyttår overføres selskapet til sin nye eier Samferdselsdepartementet.
• - Vi ble opprettet som statlig foretak i 2017. Veien «Fra Forvaltning (Jernbaneverket) til Forretning» har satt søkelys på målstyring, resultatoppfølging og effektivisering. Vi setter kundene våre i sentrum og jobber tett med våre samarbeidspartnere.
• - Punktligheten i 2020 er på 92,7 prosent og har aldri vært bedre (færre forsinkelser og innstilte tog). Grunnen er sammensatt: det skyldes både færre passasjerer på grunn av korona, muligheten til å jobbe systematisk med feilretting og fornyelse på spesielt kritiske strekninger, og at været har vært «snillere» mot jernbanen i 2020 enn i fjor.
• - Siden 2017 har vi innført systemet Infrastatus som overvåker og gir verdifull informasjon om tilstanden på hele jernbanenettet. I tillegg bygger vi ut sensorteknologi på stadig flere strekninger. Sensorene kan varsle oss om mulige feil i sporet, før de oppstår. Dermed kan vi drive målrettet vedlikehold og feilretting. Det fører til færre forsinkelser for de reisende.