Løpekatt til riving av Tana Bru

Ikke en stålbit måtte forstyrre laksen i Tanaelva da gamle Tana Bru skulle rives i julestria. Løsningen ble å heise metalldelene ut med en løpekatt. En metode som ikke er brukt før, men som fungerte strålende.

Med den nye praktfulle Tana Bru som sto ferdig i september 2020, ble det bestemt at gamle Tana Bru fra 1948 skulle rives. Den 220 meter lange gamle hengebrua har i 72 år strukket seg over Tanaelva som er full av villaks, og laksefiske her er nærmest som en nasjonalskatt å regne. Ikke en bit betong eller stål skal i den elva, var den klare beskjeden til AF Decom da entreprenøren fikk riveoppdraget.

Komplisert

- Dette er blitt et «learning by doing»-prosjekt. Det er ganske komplisert, men heldigvis har vi hatt god tid til å planlegge, sier anleggsleder Per Martin Dokk som har fått kjenne mye Finnmarks-vind på kroppen denne høsten og vinteren.

Til rivejobben bygde AF Decom en spesialtilpasset vogn med hydraulisk fremdrift og hydrauliske løftesylindre. Denne ble i første rekke brukt til å løfte og transportere ut biter fra betongdekket (veien) som ble skåret ut. Dokk sier at betongen fra 1948 var i overraskende god stand, alder og bevegelser i brua tatt i betraktning, så den delen av jobben gikk fort.

Riveteamet skar ut blokker på 11-13 tonn som ble løftet over på vognen og kjørt inn på land. Totalt besto dekket av rundt 1000 tonn betong. I tillegg kommer fundamentene på land som er på ytterlig ca. 1000 tonn, men de er ikke så komplisert å få bort.

Kappet «egen grein»

Den nevnte løpekatten ble satt i drift for å fjerne de ca. 1000 tonnene med stål. Både sidene på brua, samt tverrbjelker under betongdekket, er i stål.

Igjen ble spesialvognen tatt i bruk, men denne gangen som arbeidsplattform for arbeiderne som kuttet stålet. Jobben ble utført ved at man rullet vognen bakover etter hvert som nye side- og tverrbjelker ble kuttet. Denne delen av jobben ble for øvrig et lysshow som til tider nærmest lyssatte hele Finnmarksvidda.

- Det som gjorde denne delen litt spesielt, var at vi på sett og vis kappet greina vi satt på og det føltes som vi hang i løse lufta, sier gudbrandsdølen Dokk.

Men så ille var det ikke, for de tykke wirene som holder hele hengebrua, samt hengestagene (wirer) som gikk ned til dekket, ble ikke fjernet. Disse ble trukket inn til land til slutt, etter at dekket og stålbjelkene var fjernet.

Løpekatten

Bit for bit spiste AF Decom-gjengen seg bakover, og toppfarten lå på 30-35 meter side- og tverrbjelker pr. dag. Over dem svevde løpekatten Woodliner 3000 som med eget hydraulikksystem og egen dieselmotor på 95 hk, kunne transportere ut 3,3 tonns tunge stålbjelker pr. tur.

Vekten på bitene fra brua var derimot ikke så tunge. Sidebjelkene (med litt betong i seg) ble kappet i tre meters lengder og veide ca. 1800 kg pr. bit. Tverrbjelkene var fem meter lange, men i mindre dimensjon og veide litt mindre.

- Løpekatten klarte dette lett som en plett, men det er værutsatt her så vi måtte ha kontroll på farten og vi tok stålet ut i behagelig tempo, sier Dokk.

Han styrte selv løpekatten med radiostyring, trygt plassert på fastland og fra et sted med god oversikt. Dokk er nøye med å gi en ekstra dose skryt til produsenten Woodliner fra Østerrike, samt Skogservice AS som har bistått i kjøpet.

- Både Skogservice og Woodliner sendte folk opp hit for montering og full opplæring, og jeg må få skryte av dem. Dette har fungert som en kule, og de svarer alltid på telefon når det har vært noe, sier Dokk.

50 tonns graver

Ettersom løpekatten jevnlig må ned en tur på bakken for smøring og dieselfylling, valgte AF Decom å forankre den ene enden av løpekattwiren til en 50-tonns beltegraver. Slik kunne man lett belte maskinen frem og slippe wiren og løpekatten ned.

- Hadde dere klart å gjøre denne jobben uten løpekatt?

- Ja, vi hadde nok klart det med en stor mobilkran. Men det hadde tatt mye mer tid, og vært dyrere. Løpekatt var rett og slett et kjempegodt valg av metode, og nå eier vi denne. Vi har allerede tanker om andre jobber der vi kan bruke denne, sier Dokk.

Et klokt hode

- Hvordan kom dere på denne idéen?

- Så vidt jeg vet er ikke denne metoden blitt brukt til slike oppdrag før. Vi har drevet mye med linjeriving, og det var nok en med et klokt hode som hadde sett dette i drift ute på slike prosjekter, sier anleggsleder Per Martin Dokk.

- Du har sikkert opplevd mye rart i jobben, hvordan vil du beskrive dette prosjektet?

- Dette er helt i toppen av spesielle oppdrag vi har hatt. Vi startet på jobben mandag 5. oktober, men planleggingen varte mye lenger. Vi fikk nemlig jobben for fire år siden, sier Dokk.

En del av denne planleggingen omfattet vernet av elven og de sprellende innbyggerne i denne. De ble neppe særlig forstyrret, bortsett fra at noen av dem risikerte å bli svidd laks om de hadde hoppet opp av vannet i gnistregnet fra bjelkekuttingen.

Men det ble iverksatt flere tiltak for å beskytte fisken og elven. For at AF Decom ikke skulle spre parasitter til elven, måtte alt utstyr som skulle brukes, desinfiseres. Dette ble til og med planlagt lenge før det var noe som het covid-19.