Nordisk traktorkjempe gjennom 70 år

Tidshjulet for Valtra starter i 1951 da den første Valmet-traktoren ble produsert. Valmet er et tidligere navn på Valtra, og produsentens traktorhistorie har røtter fra både Sverige og Finland. Uansett navn, eier og hvor fabrikkene har ligget, noe vi kommer tilbake til i denne historien, så er Valtra-historien datostemplet fra 1951 og merket runder altså 70 år i år.

Valmet og Volvo

Den nordiske traktorkjempen ble et resultat industriselskapene Valmet fra Finland og Volvo BM fra Sverige. Sistnevnte har historiske røtter til Bolinder og Munktells som er grunnpilarene i et annet industrieventyr, Volvo BM og senere Volvo Construction Equipment. I Eskilstuna satte Volvo i gang med produksjon av grønne Bolinder-Munktell-traktorer for det svenske markedet, og røde Volvo-traktorer som både ble solgt i Sverige og eksport til andre markedet.

I Finland ble det satt i gang produksjon av traktorer under navnet Valmet. Den aller første prøveserien på ti traktorer ble bygget i 1951. Disse ble bygget med tilgjengelige deler, og ved Rautpohja-fabrikken i Jyväskylä, mest for å komme i gang. Produksjonen ble imidlertid raskt flyttet til den gamle statlige geværfabrikken i Tourula i Jyväskylä.

Liten tass på 15 hk

På denne tiden var det behov for små traktorer som kunne erstatte hestens oppgaver, og i 1952 ble det bygget en prøveserie på 75 Valmet 15A. Disse hadde 1,5-liters firesylindret bensinmotor (fra Linnavuori) med effekt på 15 hk. Traktoren hadde tre gir forover og ett revers, og veide bare 780 kg. Her ble det fart på sakene, og våren 1955 hadde Valmet produsert 3000 enheter. Men kundene begynte nå å spørre etter en sterkere traktor. Den kom i mai 1955, en Valmet 20 med 22 hk! Totalt produserte Valmet ca. 10.000 av 15- og 20-modellene før de forsvant for godt i 1963.

Diesel og Brasil

Behovet for kraftigere redskap bare fortsatte. På Helsingfors-utstillingen i 1956 ble den første dieselutgaven lansert, Valmet 33 med 37 hk Sisu-Valmet motor (3-sylindret). Denne hadde seks gir fremover og to revers, og kunne løfte 1200 kg i frontaggregatet. To år senere begynte Valmet å eksportere traktorer, og det ble sendt 1250 traktorer til Brasil og 350 til Kina. Dette var en viktig markering for Valmet, og et kvalitetsstempel å vise det finske folket.

Brasil ble, og er et veldig viktig marked for Valtra. I 1960 bygde den finske produsenten fabrikk i byen Mogi das Cruzes, like ved São Paulo, og de første traktorene som kom ut var Valmet 360D med 40 hk motor. Den finske produsenten har fortsatt fabrikk i Brasil som er et meget viktig marked. Valmet do BrasSil var lenge Finlands største industrieventyr utenlands, inntil finsk papirindustri begynte å åpne fabrikker i utlandet på 1980-tallet.

Satsingen i utlandet ga mersmak. Valmet forsøkte også å etablere fabrikker i Mexico og Portugal. Mexico ble mislykket, mens man kom i gang i Portugal gjennom et samarbeid med portugisiske Fabrica de Automóveis Portugueses S.A. (FAP). Men det gikk etter hvert galt også der.

Utviklingen

Hjemme i Finland fortsatte utviklingen av nye løsninger og modeller. I 1963 ble en rammestyrt skogstraktor lansert, hovedsakelig basert på komponenter fra jordbrukstraktoren Valmet 361D. Denne ble på mange måter starten på Valmets kommende skogsmaskiner (nå Komatsu Forest), og nettopp skogsmaskiner ble en så bra suksess at produksjonen ble flyttet bort fra Tourula-fabrikken. I samme tidsepoke ble Rauno Bergius ansatt som utviklingssjef, og hans første konstruksjon var Valmet 565 med synkronisert girkasse. Neste nyvinning ble Valmet 900 i 1967, den første traktor med integrert sikkerhetshytte som standard. Mange bønder og skogsarbeidere hadde frosset mye i «åpent landskap» på traktoren sin frem til da.

Med hytteintroduksjonen ble Tourula-fabrikken for liten, og Valmet flyttet til ny fabrikk i Soulahti 45 km unna i 1969. Der er selskapet fremdeles. Flere hestekrefter, ergonomi, bedre hytter og girkasser sto i fokus de kommende årene. Eksport til Sverige kom i gang på 60-tallet og deretter til Norge og Danmark.

Den nordiske traktoren

I 1979 startet Valmet og traktordivisjonen til AB Volvo et felles prosjekt for å utvikle «Den nordiske traktoren» som fikk navnet Volvo BM Valmet. I 1985 gikk AB Volvo ut av samarbeidet og solgte traktordivisjonen til Valmet. Vipps var Valmet mye større, og dette ble starten på et skred av oppkjøp. Sisu kjøpte traktoravdelingen til Valmet i 1994, og Sisu Valmet ble etablert. Så ble Sisu-konsernet kjøpt av Partek i 1997, og navnet Valtra Valmet ble introdusert og tatt i bruk. Da Valtra Valmet var 50 år, i 2001, ble dette markert med at Valmet ble fjernet og navnet nå kun var Valtra. Partek ble ingen langvarig eier. I 2002 kjøpte Kone Corporation opp Partek, og nå kom det inn kapital i selskapet til å bygge ut Soulahti-fabrikken for å øke produksjonskapasiteten. Høsten 2003 rullet Valmet/Valtra-traktor 500.000 av samlebåndet. Så veldig mye mer enn det rakk ikke Kone å gjøre. I 2004 ble nemlig Valtra solgt videre fra Kone til AGCO, og for første gang fikk Valtra en eier som drev i samme bransje. AGCO er fremdeles eier av Valtra.

Nye fasiliteter

Det siste som har skjedd på «Valtra-fronten», er at selskapet har bygget et splitter nytt logistikksenter ved fabrikken. Her er det 10.000 m2 å boltre seg på og 11 meter høye hyller, rundt 100.000 m3 volum for lagring av deler. Ca. 60 semitrailere ankommer senteret hver dag med rundt 1000 paller med varer til produksjonen, og det utføres ca. 25.000 plukkhandlinger fra lageret hver dag (mye helautomatisk). Nå bygges det også ny lakkhall i tilknytning fabrikken, så Valtra-satsingen går for full fart.

I 2020 ble Valtra det mest solgte traktormerket i Norge med 596 solgte traktorer, med John Deere på 2. plass med 488 solgte. I Norge er Eikmaskin importør av Valtra. Traktorene selges gjennom Eiksenteret (11 lokasjoner i Norge), samt hos de private forhandlerne Akershus Traktor (Nord-Europas største Valtra-forhandler), Gule's Landbruk i Øystese, Maskinsenteret Vestland (i Sogndal og Førde) og Trama i Harstad.