RUVER: Den helelektriske beltegående Liebherr-fagverkskranen ruver godt i terrenget ved alpinhallen Snø på Lørenskog.Braata, Espen
Elmer trives i el-krana
LØRENSKOG: Elmer Kildal har 24 år bak seg som kranfører. De par siste månedene har han jobbet i verdens første helelektriske, beltegående fagverkskran.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Krankjempen Liebherr LR1250.1 Unplugged med egenvekt på 233 tonn slik den står på byggeplassen på Lørenskog, har løftekapasitet på 250 tonn. Maskinen klarer løft opp til 148 meter i høyden og 97 meter i radius. Men det spesielle er at dette er verdens første av sitt slag som er helelektrisk. Slike maskiner står oftest stille et sted og løfter på plass betongelementer i byggeprosjekter, og i slik drift kobles den til 400V (32 A) som er nok til å drifte maskin og samtidig lade batteriene (200 kWt).
- I utgangspunktet er dette som en hvilken som helst annen beltegående kran, men uten en dieselmotor som står og durer dagen lang. Jeg kan også ta ut ledningen og kjøre en full dag på batteriene, sier Elmer Kildal, kranfører for Kynningsrud Nordic Crane som har kjøpt kranen.
Gasspedalen borte
Annonse
- Hva er den største forskjellen fra kraner du har kjørt tidligere?
- Det er at den ikke har gasspedal, men at gassen nå sitter i spakene. Jo mer man drar i spakene, jo mer gass gir man. Hastigheter og kraft er akkurat like rask som før, eller treg, det kommer an på hvordan man ser på det, sier Kildal med et smil.
- Var det noe du var skeptisk til før du skulle sette deg inn i en elektrisk kran?
- Ikke noe fordi den er elektrisk, men dette med spakene var jeg litt skeptisk til. Det er et annet konsept enn dieselmaskinene der man kan gjøre større utslag med spakene og justere med gassen. Her reagerer spakene veldig fort, og det er en utfordring. Jeg vil at man skal kunne dra spaken litt over før det skjer så mye, sier han.
God arbeidsplass
Akkurat dette skal finjusteres av Liebherr-importør Ing. Hans P. Øen AS. Det har vært et par tilkoblingsutfordringer for å justere kranen som kom med fabrikkoppsett, men dette regner Elmer med at det ordnes raskt opp i.
- Hytta på kranen er veldig, veldig god, og det er en fin arbeidsplass. Setet har alle funksjoner, og både varme og kjøling.
Han har kjørt maskinen siden verdenslanseringen 1. desember, og begynner å få noen timer bak spakene. Maskinen har stått samme sted hele tiden, på et stort byggeprosjekt rett ved innendørs-alpinbakken Snø på Lørenskog.
Erfaren kranfører
- Hvorfor tror du at du ble valgt som fører til denne kranen?
- Sjefene i firmaet følte kanskje jeg var rett mann med erfaringen min. I mai runder jeg 24 år som kranfører. Jeg har kjørt alt fra tre tonns beltegående kran til 500 tonns mobilkran og denne. De siste 20 årene har jeg kjørt mye stort, sier Elmer Kildal.
- Hvordan skiller denne seg fra en stor mobilkran?
- Med en beltekran står man ett sted over lengre tid, på grunn av riggingen. Med mobilkran blir man sendt på taxikjøring som vi kaller det. Ett løft der, eller to dager der. I tillegg er fagverkskraner som denne mer stabile og stive i løftet. Denne veier 233 tonn slik den er rigget nå, og den står på beltene. Mobilkraner står på fire støttebein når den rigges opp, og det er i tillegg litt svaing i bommen, sier Kildal.