MYE: Rotvelt og toppbrekk, det er mye å ta for seg for Komatsu-hoggeren 931XC. (Fotos Erik Øverbø)Alle foto: Erik Øverbø
7 millioner trær blåste over ende
1,7 millioner m³, eller 7 millioner trær over ende. Det er foreløpig estimat over skadene stormen 19. november i fjor forårsaket. Skogen i fylkene Viken og Innlandet ble hardest rammet.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Vindfallhogsten vil enkelte steder pågå helt frem til jul, tror skogsjef i Viken Skog, Lars Kr. Haug. I Viken Skogs område er det Numedal, Hallingdal, Sigdal, Valdres, Ringerike og Nordre Land hvor novemberstormen har gjort størst skade.
55 hogstlag
- I disse områdene er det trolig snakk om over 1 million m³. Verst rammet er Sør-Aurdal og Nore og Uvdal med henholdsvis ca. 300.000 m³ og 150.000 m³. Og så fikk vi jo ei sterk vindkule i forbindelse med Gyda-uværet i januar med vindfall på ca. 30.000 m³. Vi har nå 50 hogstlag i drift med stormfelling i vårt nedslagsfelt.
Annonse
DRONER: Valdres Skog AS har benyttet droner for å få god oversikt hvor «stormskogen» ligger. Her fra et område i Etnedal.
Antall hogstlag var planlagt å øke noe utover vinteren som så har «bydd» på gode driftsforhold med lite snø. Da er det enklere å drive vindfallhogst.
- Til nå har vi tatt ut ca. 160.000 m³ vindfallhogst i vårt område, sa Haug til AT.no tidligere i vinter. Han opplyser at skogeiere som ikke er rammet av stormen, viser stor forståelse for at det er vindfallhogsten som må prioriteres.
Utelukkende stormfelling
Valdres Skog AS, Bagn i Valdres, som årlig avvirker ca. 120.000 m³, har alt mannskap og maskiner i gang med stormfelling. De fem hogstlagene (10 maskiner) er fordelt med fire lag i Sør-Aurdal og ett i Etnedal. I Sør-Aurdal er det Hedalen som er blitt hardest rammet.
FORSIKTIG: - En må være forsiktig i vindfallhogst, sier Lars Martin Grøv som kjører hogstmaskinen.
- Av estimatet på ca. 300.000 m³ i Sør-Aurdal kommune, har ca. 200.000 m³ blåst over ende i Hedalen. Stormen 19. november har virkelig gjort store skader. Det er et trist syn. Skogeiere som er rammet, har jo mistet mye produktiv skog i flere tiår fremover, sier daglig leder i Valdres Skog AS, Andreas Råheim.
Langt ut på høsten
- Vi kommer nok til å holde på med vindfallhogst til langt ut på høsten. I hogsten prioriteres den eldste produksjonsskogen. Hva som vil skje med yngre skog, er usikkert. Noe av denne vil nok bli liggende. Det er ikke økonomi i å bruke store ressurser på ungskogen om ikke myndighetene setter inn tiltak. Og det bør de gjøre, sier Råheim.
Planlegging
Vindfallhogst er selvsagt langt mer krevende enn hogst på stående skog.
- Planleggingen er svært krevende da det er tilnærmet umulig å ta seg frem til fots i stormfelt skog. Men det er viktig å få oversikt over områdene. Derfor har vi anskaffet droner og fotograferer områdene og lager ortofoto som georeferes, og bildene benyttes i maskinen under ryddeoppdragene. Dette gir føreren oversikt over hvor hvert tre ligger. Det er til stor hjelp. Men hogsten er jo arbeidskrevende. Det ligger trær hulter til bulter, flere treklaser oppå på hverandre. Fremkommeligheten er vanskelig. Noen steder vil løsningen være manuell hogst, og det er farlig arbeid, sier Andreas Råheim og fortsetter:
OVERSIKT: Daglig leder i Valdres Skog AS, Andreas Råheim, har god oversikt hvor det skal utføres vindfallhogst.
- Dessuten fins det ikke lenger mange med kompetanse på manuell hogst. Vi vurderer å bruke gravemaskiner for å komme inn i brattere terreng der vi ikke kommer til med hogstmaskin. Gravemaskinene må tilpasses og vil «lunne» tømmeret ned til vei. Og når det gjelder hogstmaskinene, så blir det ekstra slitasje på dem under disse krevende forholdene.
17.000 m³
I en av driftene til Valdres Skog i Hedalen, er hogstlaget med Lars Martin Grøv og Marius Onsrud i full sving med stormfellingen. På eiendommen med 6000 mål produktiv skog, skal ca. 17.000 m³ ut.
Lars Martin Grøv (23) kjører hogstmaskinen, en Komatsu 931XC, mens Marius Onsrud kjører lastbæreren Komatsu 895 HD (20 tonn lasteevne). HD-utgaven av 895 har kraftigere drivlinje og 16 % større drakraft enn den vanlige modellen.
- Vi blir nok ikke ferdig her på en stund. Der trærne er blåst ned i samme retning går det for så vidt greit, men enkelte steder ligger jo trærne i hauger. Da er det litt mer vrient. En må være forsiktig, og vindfallhogst tar jo mer tid en hogst på stående skog, sier Grøv som skryter av den nye hogstmaskinen.
17.000 KUBIKK: Marius Onsrud og lastbæreren Komatsu 895 HD i gang med utkjøring fra et område hvor 17.000 m3 skal tas ut.
Første i landet
Komatsu Forest AB lanserte for kort tid siden Smart Crane på sine lastbærere. «Smart-kranen» reduserer spakbevegelsene som innebærer en enklere arbeidsdag for maskinføreren (A&T nr. 12/2021). Smart Crane er også nå tilgjengelig på hogstmaskinene, og Grøvs 931XC er landets første med «smart-kran».
- Maskinen er helt suveren med dette systemet. Nå slipper jeg å kjøre ut kran-utskytet manuelt. Alt blir lettere med færre armbevegelser. Jeg har liten lyst til å gå over på hoggere med tradisjonell kranstyring. Han Andreas må nok investere i flere smart-kran-maskiner, sier Lars Martin Grøv.
