ELEKTRISK: Betongen blir transportert ni mil fra Arna, og det krevde installasjon av hurtiglading på fjellet for å unngå at anleggsbilene skulle gå tomme for strøm.Foto: Odd Mehus
Norske kraftprodusenter må forsterke flere hundre dammer for at de skal tåle større flommer. Ved dam Svartavatnet i Nordhordland gjennomfører Eviny og Mesta anleggsarbeidet på en helt ny måte som kutter klimagassutslippene til en tredjedel i forhold til et ordinært prosjekt.
– Vårt store samfunnsoppdrag er å produsere mer fornybar energi og hjelpe andre i jakten på null utslipp. Det gir oss et særskilt ansvar for å redusere negativ påvirkning fra våre egne aktiviteter. Derfor går vi foran for å bidra til en ny miljøstandard for denne type anleggsarbeid, sier konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik i Eviny.
Svartavatnet ligger ca. 800 meter over havet på grensen mellom Masfjorden og Modalen. Da Mesta ble valgt som entreprenør for arbeidet, satte Eviny strenge krav til bærekraft i hele prosjektet.
Annonse
– Mesta liker å få klimakrav, og vi har nå fått testet gode løsninger for fremtiden. For Mesta er Eviny er drømmekunde som har stilt tøffe klimakrav i kontrakten. Vi er fornøyde med at Mesta er først ute på nullutslippsløsninger høyt til fjells. Det betyr også at vi har en betongleverandør som har kjøpt inn egen elektrisk betongbil. Klimakrav i kontraktene gir trygghet for at bedrifter tør å satse på innkjøp av vesentlig dyrere maskiner, sier konserndirektør Rolf Dale i Mesta.
Mange hundre dammer må oppgraderes
Svartavatnet er inntaksmagasin for Vemundsbotn kraftverk. Hoveddammen er en 270 meter lang steinfyllingsdam. Sekundærdammen er bygget i betong og er 385 meter lang. Arbeidet med å forsterke dammene startet i sommer og skal gjøres ferdig i løpet av 2024.
Over 600 dammer i Norge er sårbare for økte flommer i fremtiden, ifølge en NVE-rapport fra 2021. Eviny har 43 dammer i de tre øverste konsekvensklassene (skala fra 0 til 4), og mange av disse har blitt oppgradert eller skal bli det i de nærmeste årene.
Utslippene redusert fra 1000 til 350 tonn
Elektriske fakta om prosjekt-gjennomføringen
Elektrisk anleggskompressor (blir også brukt til boring av fjellbolter).
Elektrisk kraning med kranbil (selve fremdriften er fossil, men elektrisk drift av kran under løft).
Elektriske betongbiler til transport av betong. Transportavstand er 90 km (en vei).
Helelektrisk gravemaskin (25 tonn) med boretårn og elektrisk kompressor. All boring av fjellbolter foregår elektrisk.
Det meste av personbiltrafikk inn til anlegget foregår med elektriske biler
All betong blir levert som lavkarbonklasse A. Prosjektet skal Breeam-sertifiseres (construction only) Dette skjer når prosjektet er ferdig.
Mobil ladestasjon (batteri) med 200 KW effekt.
For dam Svartavatnet ville utslippet av CO₂ blitt over 1000 tonn med en standard prosjektgjennomføring. I pilotprosjektet er utslippet redusert til ned mot 350 tonn. Restutslippet skal kompenseres, slik at hele prosjektet blir klimanøytralt.
– Vi har tenkt nytt og utfordret etablert praksis. Bærekraftstiltakene handler blant annet om tekniske løsninger, hvor mye materialer vi bruker, hvilke materialer vi velger, og ikke minst bruk av elektriske kjøretøy og anleggsmaskiner så langt det er mulig, sier prosjektleder Håvard Fosse i Eviny.
Flere utfordringer
Prosjektet koster totalt rundt 60 millioner kroner, der miljøtiltakene utgjør ca. 3,5 millioner kroner. Bruk av lavkarbonbetong og resirkulert armering er åpenbare valg som gir betydelig utslippsreduksjon til en liten merkostnad. Boligriggen deles med et annet prosjekt i vassdraget, og lokasjon er valgt slik at den kan forsynes med strøm i stedet for dieselaggregat.
– Både entreprenør og underleverandører har løst utfordringer på mesterlig vis. Betongen blir transportert ni mil fra Arna, og det krevde installasjon av hurtiglading på fjellet for å unngå at anleggsbilene skulle gå tomme for strøm. Smale veier og vektgrense på bruer begrenser hvilke anleggsbiler som kan brukes, men også her har aktørene funnet gode løsninger, sier prosjektlederen.
Eviny skal bruke erfaringene fra denne piloten til å finne den beste måten å jobbe med bærekraft i fremtidige prosjekt. Målet er netto null klimagassutslipp i egen drift fra 2027 og i hele verdikjeden fra 2040.