- Det er ikke ofte det inngås en kontrakt som har så stor betydning

Statens vegvesen og Vaktmesterkompaniet skal i samarbeid sikre tryggere, grønnere og mer effektiv drift av riksvegene i kommunene Asker, Bærum, Drammen, Hole, Kongsberg, Lier, Modum, Ringerike og Øvre Eiker til glede for de som bor der eller ferdes på disse vegene.

Riksvegnettet innenfor Hole, Ringerike og Modum blir først innlemmet i kontrakten fra 1. september 2023. Oppstarten ble markert torsdag 8. september på riggen til Vaktmesterkompaniet på Krokstadelva.

Stor samfunnsmessig betydning

Den nye 5-årige kontrakten gjelder fra 1. september og har et kontraktsbeløp på 415 millioner kroner (eks. mva.). I tillegg har begge parter opsjon for drift i inntil tre nye år.

- Det er ikke ofte det inngås en kontrakt som har så stor samfunnsmessig betydning for folks hverdag og som er så avgjørende for næringslivets forutsetninger, sier byggeleder Anita Tveiten for kontrakten i Statens vegvesen.

Totalt omfatter kontrakten 340 kilometer veg, hvorav 290 kilometer er riksveg og 50 kilometer er gang- og sykkelveg langs riksveg. Trafikkmengden på riksvegene varierer fra 350 til 84 400 biler i døgnet. Kontraktssummen er 415 millioner kroner. Gjennom lokale underentreprenører representerer dette også et betydelig bidrag til næringslivet i området.

- Statens vegvesen er vår oppdragsgiver, men den virkelige kunden er brukerne av vegnettet, som innbefatter alt fra myke trafikanter til internasjonal transport, sa prosjektleder Morten Strengelsrud i forbindelse med signeringa av kontrakten.

Krav om tiltak mot luftforurensing

Kontrakten omfatter alt fra drift av motorveger og landeveger til bygater, gang- og sykkelveger, rasteplasser, tunneler og bruer.

- Vi stiller også krav om tiltak mot luftforurensning i Drammen, Asker og Bærum. Her må entreprenøren gjennomføre systematisk feiing på noe av vegnettet hele året samt gjøre ekstra tiltak når det forventes høye konsentrasjoner av svevestøv, sier Tveiten.

Hun understreker at kontrakten også inkluderer fortau, skilter, rekkverk, overvannssystemer, støyskjermer, gjerder, kantstein, holdeplasser, bygninger, utemøbler og andre objekter som normalt er i en driftskontrakt.

- Så har vi selvfølgelig de sesongmessige utfordringene med brøyting og strøing om vinteren og grøntarealer, renhold og feiing om sommeren, sier Tveiten.

Samarbeid er nøkkelen

- Vi ønsker trygge og forutsigbare og veger for alle som reiser på disse strekningene. Det gjør at fremkommelighet, trafikksikkerhet og bærekraft er grunnpilarene i kontrakten, sier Tveiten som gleder seg til å samarbeide med Vaktmesterkompaniet

- Det er viktig at vi får på plass godt samspill mellom Statens vegvesen og Vaktmesterkompaniet, og det har jeg tro på at vi skal få til, sier Tveiten.

Denne kontrakten erstatter flere felles kontrakter som dekket både riksveger og fylkesveger.

Krav til klimakutt og miljø

Alle som vil ha oppdrag for Statens vegvesen må oppfylle krav til miljø og klimautslipp, og må rapportere på drivstoff og energiforbruk.

Det er krav om at entreprenøren skal bruke maskiner og utstyr som begrenser utslipp av klimagasser og andre negative påvirkninger av miljøet.

Alle kontrakter har også krav som skal ivareta sårbar natur i omgivelsene.

Det er også krav til avfallshåndtering, støy, støv utslipp og størst mulig grad av gjenbruk, for eksempel brøytestikker, skilt, asfalt, betong, masser, rekkverk og kantstein.

Alle entreprenører må være sertifisert innen ledelsessystem for kvalitet, miljø og arbeidsmiljø.

Arbeidsliv og økonomi

Statens vegvesen stiller strenge krav til et velordnet arbeidsliv i alle sine kontrakter, blant annet at både entreprenører og underentreprenører skal følge tariffbestemmelser. Det gjennomføres stikkprøver av entreprenør og underentreprenører, og Statens vegvesen har et tett samarbeid med Skatteetaten.

Også vegdriften påvirkes av den ekstraordinære prisøkningen i samfunnet. Kontrakten regulerer hvordan entreprenørene skal kompenseres ved uforutsette kostnadsøkninger ut fra definert prisindeks og dokumenterte kostnader. Det er også innebygd en sikkerhetsventil for kompensasjon ved ekstraordinære forhold. Det er imidlertid for tidlig å si hvordan dette slår ut i praksis.

Indeksen reguleres bare overfor Statens vegvesens kontraktspartnere. Statens vegvesen kan ikke styre og har heller ikke innsyn i kontraktspartnernes avtaler med underentreprenører. Disse varierer og slår ulikt ut for ulike fagområder, avhengig av innsatsfaktorer. Det er avtalefrihet mellom partene, og hittil har ikke bransjen ønsket regulering av slike forhold.