- Det trengs store investeringer

En ny mulighetsstudie fra Cowi, Oslo Economics og Kinei viser at kommuner «kan spare store summer når de skal dekke investeringsbehovet i Norges vann- og avløpssystemer».

Ny organisering, økt kompetanse og riktig bruk av teknologi og arbeidsmetoder er nøkkelfaktorer, ifølge studien.

- Den grunnleggende vannforsyningen er i all hovedsak god, men sektoren har flere mangler, blant annet knyttet til reservevann, avløpshåndtering og ledningsfornyelse, står det i rapporten, som er gjort på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

For å sikre Norge rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner, ifølge Rådgivende ingeniørers forening.

- Det enorme investeringsbehovet i den norske VA-sektoren, viser at det er behov for et felles løft innenfor bransjen for å øke fornyelsestakten. Det er nødvendig med økt samarbeid på tvers av kommunegrenser, både med tanke på økonomi, kompetanse og gjennomføringskraft samt for å redusere Norges klimafotavtrykk fra VA-sektoren, sier Frid Gillebo, prosjekt- og markedssjef i Cowi.

Regional organisering

33 prosent av norske innbyggere tilknyttet kommunalt nett mangler alternativ vannforsyning i dag. I tillegg viser tall fra bedreVANN at de faktiske vannlekkasjene for Norge kan være mellom 30 og 40 prosent.

Rapporten vurderer at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vil være å vedta at de kommunale vann- og avløpsenhetene skal organisere seg i regionale enheter. Slik sørger de for en best mulig bruk av vannkilder, resipienter, infrastruktur og fagfolk.

- Vi er ikke så opptatt av om ansvaret for vann og avløp legges til fylkeskommunen, kommunalt eide regionale virksomheter eller regionale enheter i en statlig organisasjon. Men vi tror vann- og avløpstjenestene bør organiseres og finansieres regionalt. Vannet renner på tvers av kommunegrensene og i hovedsak regionalt, sier siviløkonom og partner Svend Boye i Oslo Economics.

I tillegg sier rapporten av staten bør innføre en mer systematisk styring av sektoren, blant annet ved å samle myndighetsansvaret for avløp.

Teknologi i høysetet

På den tekniske siden anbefaler studien klimagassregnskap for VA-prosjekter og mer utstrakt bruk av sensorteknologi.

- VA-sektoren må fornyes, og det samme må vi som jobber i den. Vi vet at gravefrie løsninger har potensial til å øke fornyelsestakten. Det er et klimagunstig og økonomisk valg, ved at man for eksempel ikke trenger massetransport ut og inn i like stor grad, eller like stor bruk av omfyllingsmasser, sier Gillebo.

Hun peker også på miljøfaktorer som mindre støy og støv og kortere stengetid av gater som fordeler med gravefrie løsninger. Cowi anbefaler også utstrakt bruk av teknologi i mulighetsstudien.

- Vi ser for oss mer bruk av sensorteknologi, blant annet ved overvåking og registrering av overløp fra pumpestasjoner og fellesledninger. Dette er utblandet avløpsvann som går rett ut i resipienter, for eksempel ved kraftig nedbør. Teknologien finnes i dag, men den må tas i bruk. Mange av de tekniske VA-normene vi følger i dag har rom for nytenkning og oppdatering, blant annet for å bygge opp om det grønne skiftet, og det kreves foregangskvinner og menn for å endre disse, fortsetter Gillebo.

Samarbeid mellom kommuner

Av de 356 kommunene i Norge, er det fire som har delegert totalansvaret for vann og avløp til et interkommunalt selskap. Rapporten viser at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder kunnskap og tjenestestandard. Små kommuner har ofte dårligere vannkvalitet og leveringsstabilitet enn større kommuner.

- Mange små kommuner ser at de har behov for økt kunnskap. Det er også kompetansemangel i mange kommuner. Særlig mindre kommuner sliter med å rekruttere kompetanse. Dette kan løses med samarbeid kommunene imellom, sier Svend Boye i Oslo Economics.