Dette sier de store offentlige byggherrene om elektriske tennere

I vår skrev AT.no om at en ekspertgruppe fraråder all bruk av elektriske maskiner i kombinasjon med sprengstoff med elektriske tennsystemer.

AT.no har henvendt seg til fire store offentlige byggherreorganisasjoner med spørsmål om hva de stiller av krav til tennere i kontrakter.

Spørsmålene vi stilte var:

1. Stiller dere som byggherre krav til tennertyper i kontrakter for å hindre bruk av elektriske tennere og elektrisk drevne anleggsmaskiner på samme område? Hvilke krav?

2. Har dere som byggherre gjort vurderinger rundt risiko ved bruk av elektriske tennere sammen med elektrisk drevne anleggsmaskiner? Hvilke vurderinger?

3. Hvordan arbeides det videre i deres byggherreorganisasjon rundt risiko med elektriske tennere og elektrisk drevne anleggsmaskiner?

Fra Bane Nor SF har Martin Rosenlund, direktør for kontrakt og marked, sendt disse svarene:

1. - Bane Nor har per i dag ikke noe overordnet krav til tennersystem, eller krav om bruk av elektriske anleggsmaskiner. Temaet har derfor ikke vært relevant frem til nå. Det har likevel i enkelte prosjekter blitt stilt krav til tennertype av andre årsaker som miljø, kontur eller nærhet til høyspenningsanlegg.

2. - Som nevnt ovenfor har dette i liten grad vært en aktuell problemstilling frem til nå. Risikovurdering gjøres i det enkelte prosjekt. Vi har styrende dokumenter i Bane Nor som omtaler risiko ved bruk av elektriske tennere, og sprengning nær høyspent er et velkjent tema for oss.

3. - Vi forholder oss til anbefalingene i rapporten og vil gjøre en gjennomgang av vårt tekniske regelverk med hensyn til dette. Parallelt med dette etterstreber vi å samkjøre oss med de andre store byggherrene.

Fra Statens vegvesen har Geir Magne Tyssebotn ved Kontrakt og Marked, Utbygging, sendt disse svarene:

1. - Svaret er enkelt - nei vi har ikke stilt krav. Statens vegvesen vil ikke hindre bruk av elektriske tennsystemer. Statens vegvesen ser det som viktig at det blir satt fokus på dette med elektrisk nærføring til blant annet elektriske tennertyper, men bruk av de forskjellige tennsystemene må være opp til utførende bergsprengingsfirma: Utførende bergsprenger kommer frem til aktuelle tennsystemer etter en nøye risikovurdering for sprengningsarbeidet. Utførende bergsprengingsfirma må vurdere valgt tennsystem opp mot sikkerhetsdatablad for produktet og finne rett produkt til den oppgaven han skal løse.

2. - Risiko må vurderes i hver enkelt arbeidssituasjon. Det vil bli feil om vi for eksempel skal forby bruken av tennsystem eller elektriske anleggsmaskiner på generelt grunnlag. Dette vil si at Vegvesenet ikke vil forby elektriske tennere eller elektriske anleggsmaskiner der dette for eksempel har en miljøgevinst, men samtidig bruk må risikovurderes i hvert enkelt tilfelle.

Sikkerhetsdatabladet for valgt produkt vil si noe om hva som er akseptabel nærhet til elektrisk førende objekter. Det betyr også at i hvert tilfelle det skal utføres bergsprengingsarbeid, så må det vurderes nøye hvilke tennmidler det vil være mest hensiktsmessig til den spesifikke oppgaven og hvilken avstand elektriske anleggsmaskiner kan arbeide sikkert innenfor.

I veiprosjekter har det ikke vært utbredt bruk av elektriske anleggsmaskiner over jord eller batterimaskiner i tunnel, og erfaringsgrunnlaget er derfor noe snevert. Vegvesenet vil følge med i bruk og utvikling fremover for å få bredere erfaringsgrunnlag.

Det kan være utfordringer ved bruk av batteripakker i anleggsmaskiner. En av disse kan være brann. Hvis det oppstår brann i et lukket rom, tunnel, eller i nærheten av tennmidler og/eller eksplosiver, kan dette gi store konsekvenser. Med brannen i parkeringshuset på Forus i minne, så er det ikke vanskelig å tenke seg at dette kan gi utfordringer.

3. - Vi som byggherre beskriver overordnede farer ved utførelse av arbeid. De som leverer tjenester skal til enhver tid gjøre seg kjent med de farer som er prosjektspesifikke.

Kontraktene våre har en ansvars- og risikofordeling der byggherre har ansvar for overordnet risiko i et prosjekt, mens entreprenør har ansvar for den spesifikke risikoen for arbeidet sitt. Videre stilles det krav i lov og forskrift til den part som utfører sprengningsarbeid og den part som får utført sprengningsarbeid.

Som byggherre, har vi kontinuerlig fokus gjennom kurs og informasjon til våre ansatte for å bevisstgjøre utfordringene vi har i våre kontrakter.

En av entreprisene i prosjekt E39 Rogfast, har fått tilskudd som et FoU-prosjekt for å teste ut elektriske anleggsmaskiner i tunnel. Da er det ikke bare forholdet mellom elektrisk tennsystem og elektriske/batteridrevne maskiner, men den totale påvirkningen vi vil se på.

Tunnel kan være godt egnet til bruk av batteridrevet utstyr og kjøretøy da en ikke hindrer fremdriften fordi en kan benytte salvesyklusen som taktangiver for ladeintervall av batteri. Bil kan lade mens det klargjøres for neste salve.

Men farene rundt brann i tunnel, slukkemuligheter og sikkerhet for arbeiderne må vurderes nøye. Dette har prosjektet identifisert som en hovedutfordring for ytterligere å bane vei for, og akselerere, utslippsfri tunnelproduksjon.

Inkludert i denne risikovurderingen er eierskap/fordeling av risiko mellom byggherre og entreprenør. For å få til utslippsfri produksjon av tunnel generelt, må en kunne stille krav til nullutslippsmaskiner i kontrakt. Stiller en slike krav, får byggherre et ansvar for risikoer som eventuelt knyttes til dette kravet jf. byggherreforskriften.

Som del av dette arbeidet ser E39 Rogfast det som nødvendig å vurdere sannsynlighet og konsekvens for hendelser med batteriteknisk utstyr/maskiner hver for seg for å skape et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne stille slike krav. Utbyggingsdivisjonen jobber med å kartlegge denne risikoen og E39 Rogfast stiller seg til disposisjon for å bidra og pilotere løsninger/FoU i et slik arbeid. Det vil kreve betydelige investeringer for å gjennomføre også denne delen av piloten. Det er særdeles viktig med god planlegging og risikovurdering før utslippsfri maskin for massetransport uttestes på anlegget. For å sikre best mulig nytte og gjennomføring, vil det være behov for å dele denne piloteringen i to trinn:

• Forberedelser av FoU: Risikovurdering av batterielektriske store maskiner i tunnel og kartlegging av hvor mange biler en kan teste ut på trinn to (tilleggsprosess i merkostnadsestimat),
• Etter risikovurderingen er det i ønskelig å teste massetransport med elektrisk lastebil. Ved å benytte de to første kontraktene E03 (utlyst) og E04 til å teste og skaffe erfaring med nullutslippsmaskiner i tunnel, er det kanskje mulig å drive kontrakt E02 helt utslippsfritt.

Fra Oslobygg KF har seniorrådgiver kommunikasjon Haakon Berg Jensen sendt oss dette svaret:

- Oslobygg er klar over utfordringene og risikoen ved bruk av forskjellige tenningssystemer ved sprengningsarbeider, og da spesielt bruk av elektriske tennere og elektrisk drevne anleggsmaskiner på samme område. I en forlengelse av våre kontrakter med ulike entreprenører, gjennomføres det oppstartsmøter og månedlige koordineringsmøter innen Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA) hvor risikoer og utfordringene knyttet til pågående og planlagte arbeider (ref. byggherreforskriften) er tema.

- I forbindelse med sprengningsarbeider, poengteres det at det skal brukes elektroniske og ikke elektriske tennere, noe som vil begrense den risiko som elektrisk drevne anleggsmaskiner kan medføre. Oslo kommune har ambisiøse miljø- og klimaambisjoner. Det medfører at det vil komme flere elektriske anleggsmaskiner inn på våre byggeplasser, og dette understreker viktigheten av fokus på det viktige arbeidet med miljø, klima og sikkerhet.

Fra Nye Veier har direktør sikkerhet, organisasjon og mennesker, Asbjørn Nilsen Aadnevig, svart:

- Vi har krav om bruk av elektroniske tenner i alle våre kontrakter. Bakgrunnen for valg av tennere var primært et tiltak for å begrense antall forsagere på våre anlegg, det mener vi at vi har lykkes med. Det er en vanlig oppfatning i bransjen at elektroniske tennere har bedre sikkerhetsmessige funksjoner enn andre tilgjengelige tennertyper.

- Vi registrerer også at bruk av elektroniske tennere gir bedre kvalitet på kontur både i skjæringer og tunnel. Mindre plast til naturen og gunstige egenskaper for å minimere rystelser var også egenskaper som bidro til vårt valg om å bruke elektroniske tennere.

- Når elektroniske tennere kan bidra til redusert risiko, men er mye mer kostnadskrevende enn konvensjonelle tennere fant vi det riktig å ta kravet inn i alle konkurransegrunnlag. Våre tilbydere har satt pris på at valg av tennere dermed ikke er et konkurransemoment.

- Vi har spurt om DSB har tatt stilling til rapporten. De har per nå ikke tatt stilling og kommer neppe til å regulere dette i forskrift.

- Vi mener at elektrisitet og håndtering av elektriske tennere ikke er forenlig. Det er utarbeidet tabeller på hvor stor avstand det må være til høyspentledninger for å få utilsiktet detonasjon som følge av induksjon. Torden kan også utløse detonasjon. Man kan sågar få en type elektriske tennere til å gå av med et 1,5 V lommelyktbatteri. Problematikken er aktuell og innebærer en stor risiko for mange av NFFs og MEFs medlemmer som ofte er mindre foretak og opererer som underentreprenører med liten påvirkning på hovedentreprenører og byggherres valg av maskiner. Elektriske tennere er billigst og dermed ofte brukt.

- Vårt valg om bruk av elektroniske tennere gjør dette mindre aktuelt hos oss. Men vi må ta forholdsregler ved arbeid hvor slike tennere kan være benyttet i tidligere entrepriser.