STOR DEL AV NORGE: Forbudet Miljødirektoratet foreslår vil gjelde all myr i Norge, uavhengig av torvdybde og høydelag. Dette tilsvarer omtrent 9 prosent av arealet i Norge.
Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet
Foreslår forbud mot nedbygging av myr
Vil gjelde all myr i Norge, uavhengig av torvdybde og høydelag. Dette tilsvarer i underkant av 30.000 km², det vil si omtrent 9 prosent av arealet i Norge.
På bakgrunn av anmodningsvedtak i Stortinget foreslår Miljødirektoratet et forbud mot nedbygging av myr for å redusere klimagassutslippene og ivareta truede arter.
– Dette er virkelig vinn-vinn for både klima- og natur. Vi foreslår et forbud mot nedbygging av myr som vil hindre frigjøring av klimagasser som har vært lagret i tusenvis av år, sikre fremtidig karbonbinding og samtidig bidra til at over 600 arter på rødlisten får beholde sine hjem, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Forslaget er svar på et oppdrag Miljødirektoratet fikk fra Klima- og miljødepartementet om å utarbeide et forslag til forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål. Oppdraget følger opp et anmodningsvedtak fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2023.
Hva innebærer forbudet?
Forbudet Miljødirektoratet foreslår, vil gjelde all myr i Norge, uavhengig av torvdybde og høydelag. Dette tilsvarer i underkant av 30.000 km², det vil si omtrent 9 prosent av arealet i Norge.
– I vårt forslag vil det kun være mulig å gi tillatelse til bygging i myr hvis tiltaket er helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser, slik som bygging av samfunnskritisk infrastruktur, eller i andre særlige tilfeller når det er nødvendig for regional eller viktig lokal infrastruktur. Nødvendig vedlikehold rammes ikke av forbudet, sier miljødirektør Hambro.
Unngår store klimagassutslipp
Norsk institutt for naturforskning (NINA) publiserte tidligere i høst en rapport som viser at kommunene har satt av 164 km² myr til utbyggingsformål.
Nedbygging av myr
- Som myr i det nye forslaget, regnes areal med myrvegetasjon og torvdannelse.
- Som nedbygging regnes alle tiltak som reduserer eller forringer myr. Dette omfatter grøfting og andre tiltak som endrer vannbalansen i jorda, utfylling, lagring av masser og andre tiltak som reduserer myras økologiske funksjon eller funksjon som karbonlager.
- Som utbyggingsformål regnes etablering av bygninger, veier, anlegg og andre innretninger.
- Den største påvirkningsfaktoren på myr er nedbygging i form av bebyggelse, som inkluderer fritidsbebyggelse, boligbebyggelse og næringsbygg. Fritidsbebyggelse utgjør alene ca 25 % av det totale arealbeslaget av myr.
Hvis 164 km² myr blir bygget ned, vil det gi et samlet klimagassutslipp på mellom 19 og 55 mill. tonn CO₂-ekvivalenter, avhengig av myrdybde.
Til sammenligning var de samlede norske klimagassutslippene i 2022 på 48,9 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.
– Et miljømessig kinderegg
Naturavtalen under konvensjonen om biologisk mangfold fra 2022 gir nye føringer som vil kreve styrket innsats for å verne, restaurere og bruke naturen på en bærekraftig måte. Mål 8 og 11 viser særlig viktigheten av å ta vare på natur for å møte klimaendringene, inkludert bruk av naturbaserte løsninger.
– Naturbaserte løsninger som å ta vare på myr er et kinderegg som bidrar både til å bevare truede arter, hindre klimagassutslipp og gjøre naturen og samfunnet mer robust for klimaendringene, sier Hambro.
Myrer har blant annet stor evne til å holde på vann og kan ha flomdempende effekt. De kan også utgjøre en barriere for spredning av skogbrann.
Begrensing på arealbruk for mange aktører
Et forbud vil ikke nødvendigvis medføre at det samlede utbyggingspresset på natur reduseres.
En del tiltak som for eksempel fritidsbebyggelse på myr vil trolig ikke bli gjennomført på grunn av et slikt forbud, og noen tiltak vil kunne bli flyttet til områder som allerede er nedbygget. Men det kan også føre til økt press på andre naturtyper. Kommunene må fortsatt vurdere konsekvensene for natur og klima når de regulerer arealer.
Både utbyggere, grunneiere og kommuner som ønsker å bygge på myrarealer vil få begrensninger i sin arealbruk og må enten redusere utbygging eller finne andre egnede arealer for ønsket utbygging.
Stortingets anmodningsvedtak
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr»
– For at forbudet reelt sett skal redusere nedbygging av myr, slik hensikten jo er i Stortingets anmodningsvedtak, har vi foreslått et strengt regelverk. Forslaget vil få konsekvenser for flere aktører som får begrenset frihet i arealbruken. Vår vurdering er likevel at dette lovendringsforslaget er et viktig skritt for å nå Norges internasjonale forpliktelser både i natur og klimaavtalen, sier Hambro
Statsforvalteren som dispensasjonsmyndighet
Forbud mot nedbygging av myr skal i henhold til oppdraget hjemles i naturmangfoldloven. Miljødirektoratet foreslår derfor en endring i naturmangfoldloven og en egen forskrift som gir nærmere bestemmelser om forbudet og dispensasjonsadgangen.
Dispensasjonsmyndighet etter forskriften foreslås lagt til statsforvalterne. Arbeid med å behandle søknader om dispensasjon og drive tilsyn med et nytt regelverk vil kreve administrative ressurser for statsforvalterne.
