Forlenger levetiden på massene

Det nye anlegget til Nes Miljøpark, et selskap eid av AF Gruppen, er faktisk plassert på toppen av et deponi. Massene som allerede er lagt her vil nok bli liggende, men nå kan man i hvert fall sørge for at deponiet ikke vokser i vesentlig grad.

Brukes på nytt

- Avfallsstatistikken i Norge viser at det årlig legges ca. tre millioner tonn forurensede masser i deponi, samt én million tonn betong. Mye av disse massene kan gjenvinnes og tas vare på, og dermed slipper man å ta ut tilsvarende mengder jomfruelige masser som kanskje havner på deponi en gang. Dette handler om sirkulær økonomi, sier daglig leder Thomas Henriksen i Nes Miljøpark.

Prosessen er egentlig ganske grei, men avansert. 9000-10.000 lastebiler kommer inn hvert år med masser, hovedsakelig fra Romerike og Oslo-området. Det ideelle er selvfølgelig at de samme bilene tar med seg friske masser ut igjen. Massene tippes utenfor, og tas etterhvert inn i bygget.

Først skilles det ut store metall- og trebiter, samt generell søppel. Deretter går massene gjennom flere trinn med våtseparasjon med spyledyser og siktestasjoner. En såkalt RotoMax med roterende skovler i vann og oppadgående vannstrøm, skiller ut finstoff fra de større steinene. Også materialer som leca, glasopor, duker og trevirke tas ut i disse prosessene.

Ulike fraksjoner

Når vaskeprosessen er gjennomført, splittes materialet i en rekke fraksjoner (0-2, 2-6, 6-16 og 16-90). 0-2 går gjennom flere nye runder og gjennom en syklon som ytterligere separerer de minste partiklene. Alt under 0,0633 mm, og det er i de minste partiklene at tungmetaller og giftige stoffer fester seg best til, havner i filterpressa og presses sammen til såkalte filterkaker som går på deponi. Også vaskevannet renses og får tilført fellingskjemikalier slik at partiklene synker og tas ut. Disse ender som filterkaker de også. Renset vann gjenbrukes i anlegget.

- Stoffene i filterkakene komprimeres så hardt at avrenning er minimalt fra disse. Filterkakene deponeres også på sikkert sted og under kontroll, sier Henriksen.

Innendørs

Hele prosessen skjer innendørs, og fordelene er åpenbare. Alt skjer under tak skjermet fra vær og vind, og også støy og støv skjermes for naboer. I tillegg kan sesongen for denne type prosess forlenges betydelig. Egentlig kan man jobbe hele året, men dersom det er 30 minusgrader ute så kan massene være så frosne at man ikke får gjort stort med dem når de tas inn i bygget.

De ulike fraksjonene føres til slutt ut av bygget, og på veien ut passerer de magneter en siste gang for å fange opp eventuelle metallbiter som skulle ha unnsluppet. Ute faller fraksjonene i ulike båser, der hjullastere henter dem for å laste opp biler eller legge massene på lager. Av ett tonn masse som kommer inn, blir 200 kg filterkake. 80% er det altså mulig å gjenvinne.

- Vi har et tilsvarende anlegg i Trøndelag (Rimol) som ble bygget før Nes Miljøpark, og som har kommet lenger. Rimol-anlegget er første av sin type i Europa til å få «system 2+»-klassifisering, dvs. at varene kan benyttes som tilslag til asfalt og betong. Anlegget leverer masser blant annet til sprøytebetong, sier Stian Slydal som er markedssjef miljøpark.

Inn i beskrivelser

Så langt har AF Gruppen miljøparker i nevnte Rimol og Nes, samt i Lillestrøm, og et anlegg i Bergen er på gang. Miljøpark-duoen tror det vil komme en rekke flere tilsvarende anlegg i Norge i fremtiden, men Henriksen legger til at varene de produserer også må tas inn i anbud og aksepteres som fullverdige produkter til sitt bruk.

- Vi vil sertifisere produktene våre. Vi er åpne på at ikke alt er egnet til alt, men ved å sertifisere dem vet vi hva de kan brukes til. Kanskje ikke produktene holder kravene til slitelag i asfalt, men kanskje de er gode nok som grøftepukk. Etterspørselen er på vei opp, men det er et konservativt marked. Det må stilles krav om gjenbruk i prosjektene, sier Henriksen klokkeklart.