Første intensjonsavtale for tunnelstein fra «K5» Arna-Stanghelle

- Vi er glade for å ha funnet en løsning med relativt kortreist stein som kan gjenbrukes, og der også fordeling av kostnader er akseptabel, sier prosjektleder Gunnar Søderholm i Statens vegvesen.

Steinmengden NCC skal ta imot tilsvarer rundt 15 prosent av overskuddsmassene i det planlagte vei- og jernbaneprosjektet. Intensjonsavtalen skal erstattes av en endelig avtale når finansiering og oppstart av K5-prosjektet er avklart.

Salgssjef Espen Allum i NCC er også fornøyd med avtalen.

- Vi klarer oss godt uten stein fra andre, men mener samtidig vi har et samfunnsansvar når anlegget vårt ved Gaupås kan bidra til å gjenvinne stein fra K5-prosjektet, sier Allum.

Samfunnsnyttig bruk er utfordrende

Gjennom offentlig utlysning i Norge og Europa, samt mye omtale i media, er det godt kjent at E16 og Vossebanen Arna-Stanghelle-prosjektet søker mottakere av store mengder tunnelstein.

- Målet er samfunnsnyttig bruk innenfor akseptable kostnader, klimagassutslipp og miljøpåvirkning. Mange har meldt sin interesse, men det har vist seg å være svært få alternativ som tilfredsstiller disse vilkårene, sier Søderholm.

Søderholm forteller at Statens vegvesen vil fortsette forhandlingene med andre potensielle mottakere der de tre vilkårene for samfunnsnyttig bruk er til stede.

- Det er likevel per i dag, ikke realistisk å finne slike løsninger for større deler av steinmassene. Vegvesenet og Bane Nor mener da at sjødeponi samlet sett kan være den beste løsningen, sier han.

Søknad til Statsforvalteren

Søknad om deponering av tunnelstein ved tre lokaliteter i Sørfjorden blir i disse dager sendt til Statsforvalteren i Vestland.

Begrunnelsen i søknaden, er vesentlig lavere kostnader og prosjektrisiko, betydelig lavere klimagassutslipp, og løsninger som gir akseptable miljøvirkninger. Statsforvalteren vil legge søknaden ut til offentlig høring.

- Vi vet at det er stor offentlig interesse rundt dette, og vi er opptatt av at deponering i sjø må skje på en 100 prosent ansvarlig måte. Søknaden er basert på et omfattende kunnskapsgrunnlag, og vi mener å ha funnet gode og praktiske løsninger som sikrer akseptabel miljøpåvirkning.

Tunnelstein

Tunnelstein er ikke det samme som steinprodukter fra ordinære kommersielle dagbrudd. Dette er vesentlig for bruksområdet og hvor attraktiv tunnelsteinen er for gjenvinning eller eksport.

Usortert tunnelstein inneholder mer finstoffer, og nokså lite stor stein som er det som er etterspurt i Europa.

Tunneldriving gir også større variasjon i bergarter og kvalitet enn steinprodukter som leveres fra dagbrudd i utvalgte lokaliteter. Det er særlig finstoffene som kan være utfordrende med alle former for bruk eller deponering av tunnelstein.

Tunnelstein er regnet som «ikke forurensede masser», jf. Miljødirektoratet faktaark M1243/2018.

Der tunnelstein brukes i fyllinger på land og i sjø (landvinning) skjer det normalt uten sortering, vask eller annen spesiell behandling.

Deponering av tunnelstein i sjø kan ikke sammenlignes med deponering av gruveavfall, der en hovedutfordring er at kjemikalier for mineralutvinning følgjer med ut i sjøen. Tunnelstein er også en helt annen fraksjon enn gruveavfall, og deponering vil foregå i en relativt kort periode.