Ripping i Aurlandselvi.

Fremtidens flommer trenger mer plass

Restaurerer elver for å være forberedt.

Publisert

– Klimaendringene øker sannsynligheten for ekstremvær og naturfare. Vi må særlig forberede oss på mer styrtregn og overvann, flere og større regnflommer, høyere havnivå, og flere jord-, flom- og sørpeskred. Avhengig av hvilken risiko vi aksepterer i framtiden, kan det bli økt behov for flomsikring langs elvene, skriver NVE i en nyhetsmelding.

Et forskningsprosjekt i regi av NVE har nå gitt økt kunnskap om metoder som kan gi bedre flomhåndtering og miljø i og langs vassdragene.

– Samfunnet etterspør en bærekraftig klimatilpasning som ikke går på bekostning av naturen. Tradisjonelle metoder for flomsikring kan ha negativ miljøpåvirkning, derfor er dette et viktig prosjekt for å lære mer om hvordan vi kan forbedre dagens håndtering og arbeidet med sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, sier prosjektleder i NVE, Siss-May Edvardsen.

Arbeidet som er gjennomført av NORCE og BOKU (Die Universität für Bodenkultur Wien), i samarbeid med NVE, Vestland fylkeskommune og Statsforvalteren i Vestland, danner grunnlaget for nye verktøy til kartlegging og håndtering av risiko for erosjon ved flom.

FoU-prosjektet har gått over fem år og ble avsluttet i 2022.

Brekkeelva. Kanalisering og utretting gir dårligere miljøforhold og øker vannets krefter når flommer blir større.

– Den gode nyheten er at vi kan klare å forbedre både flomrisikohåndtering og miljøtilstand. Til det kreves målrettet bruk av hele verktøykassen med flomsikringsmetoder, inkludert naturbaserte løsninger og elverestaurering, sier Ulrich Pulg prosjektleder og seniorforsker i NORCE.

Naturbaserte løsninger

I prosjektrapporten vises det hvordan restaurering av elver kan bidra til å redusere risikoen for flomskader.

I forskningsarbeidet har det blitt utviklet metoder for miljøtilpasset flomsikring, og avbøtende miljøtiltak der det kreves tradisjonell sikring.

Prosjektet har hatt fire pilotvassdrag som utgangspunkt for modellering og testing av metodene. Pilotvassdragene har vært Flåmselvi og Aurlandselvi i Aurland kommune, Nausta i Sunnfjord kommune og Storelva i Brekke i Gulen kommune. Prosjektet har hatt et veldig godt samarbeid med vertskommunene og innbyggerne langs disse vassdragene.

– Fremtidens flommer trenger mer plass, og vi må derfor videreføre arbeidet med å utvikle bærekraftige metoder for sikrings- og miljøtiltak, understreker Siss-May Edvardsen.

– Vi trenger å øke kunnskapen om naturbaserte løsninger for å lykkes med klimatilpasning og lettere kunne vurdere løsningene i samfunnsøkonomiske analyser.

anlegg flom nve oversvømmelse jordras
STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

Powered by Labrador CMS