Gravemaskin-jentene i Stryn

Budskapet fra Sigrid Haugen (29) og Mona Seljeset (27) i Vinsrygg Maskin AS, Stryn, var i utgangspunktet ledd i et Hitachi-bidrag i en kampanje for å øke interessen hos kvinner, og rekruttere flere kvinner som maskinførere.

Kampanjen har bidratt til å skape interesse, men samtidig gjort Sigrid og Mona til gravemaskinførerkjendiser over hele Europa.

Podcasten hvor de gir sine anbefalinger om maskinføreryrket for kvinner gikk på engelsk, og tillegg er det også publisert artikler i Hitachis internasjonale magasin og i publikasjonen Ground Controll.

Budskapet om de to norske kvinnene som er gravemaskinførere, er sett av tusenvis.

Skeptiske, men hoppet i det

- Vi var nok litt skeptiske til å ta det på engelsk da vi fikk henvendelsen via Nasta, men valgte å hoppe i det. Fra mars og tiden etterpå har det haglet inn med reaksjoner og hilsener på Facebook og Instagram. Riktignok har det nå stilnet noe av, men fortsatt kommer det hilsener på nettet, også fra folk vi kjenner i nærområdene og som har sett programmet, sier Mona og Sigrid hos Vinsrygg Maskin.

Rutinerte maskinførere

Ingen kan være i tvil om hvem som er arbeidsgiver da Sigrid Haugen og Mona Seljeset kom i Monas hvite varebil for å møte AT.no i Loen i høst, i forbindelse med MEF-arrangementet Loendagene i tettstedet Loen i Stryn.

Den superdekorerte varebilen har Vinsrygg Maskin AS i stor rosa skrift på begge sider, og et diskret Mona i rosa navn ved dørhåndtaket.

- Alle i Vinsrygg Maskin er utstyrt med egen varebil, men det er bare vi to og lastebilsjåfør Isabella Hjelvik som har fått firmanavnet vårt i rosa. De andre må nøye seg med mer dempet sort skrift, sier Mona og Sigrid med et smil.

Begge kommer rett fra gravejobber i nærområdet i Loen, og fellesnevneren er at begge opererer Hitachi Zaxis-6 beltegravere.

Sigrid opererer en Hitachi ZX250-6 i 25-tonnsklassen, men kjører også andre og mindre modeller. Best trives hun i større maskiner som den hun nå har. God oversikt, sitter høyt oppe og har stort førerhus. Jobbene varieres fra grunnarbeider på et byggefelt til bygging av veier og andre oppgaver.

- I denne maskinen trives jeg og føler meg hjemme, sier hun.

Mona kjører en Hitachi ZX210-6, en maskin som etter hennes vurderinger kan benyttes til alle slags jobber. Finpussing, rensk og graving av grøfter.

- Med den kommer jeg frem over alt, sier hun.

Får noen kommentarer

- Hvilke utfordringer er det å være maskinførere i et typisk mannsmiljø?

- Som enslig jente kan det jo hende at man får noen kommentarer, men vi har begge drevet som maskinførere i bortimot ti år og trives. Det gjelder å ha litt bein i nesa, kunne svare for seg og stå på, for det er noe gutta respekterer. På jobb hender det jo at noen ser litt forbauset på at det kommer ei jente ut av førerhytta, men våre år i gravemaskinen er gode år, sier de to venninnene.

- Har dere noen råd til jenter som vil inn i yrket som gravemaskinførere?

- Enkelt. Vær dere selv, ikke vær redd for å spørre om hjelp når det trengs. Karene er alltid flinke til å hjelpe når det er noe vi vil vite. Vi oppfatter miljøet som meget godt.

- Har dere noen tanker om årsaken til at Nasta og Hitachi ønsket dere med i podcasten?

- Kanskje har det appellert at vi var to jenter i samme firma, at vi har hatt noen års erfaring med Hitachi-gravere og at vi kommer fra et firma som er lokalisert i det noe barske Vestlandet. Råd fra selger Ola Vik hos Nasta som kjenner godt til at Vinsrygg Maskin har en stor Hitachi gravemaskinpark og jenter bak rattet, har nok også hatt en finger med i spillet da vi ble spurt, sier duoen Sigrid og Mona.