Første fase av prosjektet, som var ferdig høsten 2021, var å lage en bomliftrobot for fasadevask. Nå byttes spyleapplikasjonen ut med andre verktøy og en programvareoppdatering fra nLink, så skal Robolift kunne utføre også andre typer arbeid innen anlegg og innen bygg.Foto: Haavard Halvorsen/nLink
Har bygget bomliftrobot med kunstig intelligens
Robotselskapet nLink har bygget en bomliftrobot med kunstig intelligens, Robolift. Nå skal de sammen med IA-programmet for bygg og anlegg (BNL, Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund) finne best egnede bruksområder for roboten.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Prosjektet startet i 2020, da nLink og IA-programmet for bygg og anlegg bestemte seg for å robotisere en bomlift. Målet var å utvikle et produkt som kan være med å effektivisere arbeidsoppgaver og å redusere mengden arbeidsskader i bygg- og anleggsbransjen, som er en av de mest ulykkesutsatte næringene i Norge.
- Det er fallskader fra høyder, slitasjeskader og ulykker med maskiner. Håndverkere har ofte krevende arbeidsstillinger, vanskelig tilkomst og til tider tunge, monotone arbeidsoppgaver, forteller Gudmund Engen i AI-programmet.
Engen er en av initiativtakerne og mener det er på høy tid å finne morgendagens løsninger for å øke både effektivitet og sikkerhet på arbeidsplassen. Han får støtte av liftleverandøren Hybeko, som er med i prosjektet.
Annonse
- Dette fokuset går igjen hos våre kunder, de er opptatt av effektivisering og sikkerhet. I Hybeko har vi de fem siste årene satset på å utvikle spesialtilpassede lifter blant annet til fjellsikring og installasjonsarbeid i tunnel, samt eksplosjonssikre lifter bygget etter Atexdirektivet. Vi ønsker fortsatt å ha fokus på å videreutvikle lifter til å utføre mer spesielle arbeidsoppgaver der økt HMS og effektivitet er et krav, og det er det absolutt et marked for, sier Pål Tveitan, produktutvikler i Hybeko.
Tveitan forteller at de har stilt en type bomlift til rådighet i dette prosjektet, som nLink robotiserer. De har delt tekniske opplysninger og spesifikasjoner på liften for at nLink skal kunne få Robolift til å utføre de oppgavene som er ønskelig.
- Det er kjempespennende å være med på dette. Før leverte vi «standard» lifter, nå er vi i ferd med å utvikle nok et spesialprodukt vi kan ta med til det globale liftmarkedet. Det er jo fantastisk at det går an å tilføre en lift ny teknologi som gjør den smartere, legger Tveitan til.
Klar for neste fase
Første fase av prosjektet, som ble avsluttet høsten 2021, har vist at det er mulig å bygge en robot som utfører fasadevask. Med utgangspunkt i bomliften, er det utviklet en robotarm som holder selve høytrykksspyleren. Robotarmen programmeres til å utføre vaskebevegelsene.
Roboliften har også vist at det er flere mulige bruksområder, ettersom høytrykksspyleren kan byttes ut med andre verktøy. Dermed gjenstår det i kun en programvareoppdatering fra nLink, før Robolift kan utføre også andre typer arbeid.
Om prosjektet
Navn på robot: RoboLift
Med i prosjektet: nLink, IA-programmet, Malermesternes Landsforening (MLF) og Hybeko. IA-programmet for bygg og anlegg styres av sentrale parter i arbeidslivet; BNL, Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF).
Tidsperiode fase 2: Første halvår i 2022
Budsjett: 2 millioner kroner
- Nå ser vi på mulige områder som inspeksjon av fasader, bruer og skipsskrog, sandvasking, sandblåsing og maling. Vi er i gang med fase to av prosjektet, der vi skal finne ut hvor Robolift gjør best nytte for seg - også i kundenes verdikjeder og arbeidsflyt, forklarer Tomas Henninge, prosjektleder og en av grunnleggerne av nLink.
- En av de viktigste måtene vi reelt kan bedre HMS, er å finne ut hvordan vi, med samme produkt, kan skape verdi for kunden. Dermed er vi i gang med en omfattende markedsanalyse for å finne de best egnete bruksområdene for roboten, samtidig som vi videreutvikler det tekniske ved roboten, utdyper Henninge.
- Helt klart et kinderegg
Nå er det fase to i prosjektet som gjelder, der markedsanalysen og teknologitilpasninger står for tur. Dette er en fase Engen fra IA-programmet er entusiastisk til. Det blir det han kaller en mellomfase, der de skal konkretisere veien videre, basert på markedsundersøkelse.
Her håper de å finne områdene med størst potensial, med hjelp fra fagfolk.
- Robolift er helt klart et kinderegg for håndverkere. Ikke bare kan roboten effektivisere arbeidsoppgavene og redusere kostnader som følge av skader og sykefravær, den sørger for økt sikkerhet på arbeidsplassen og bedre arbeidsforhold. Dette gjelder også skåning mot kjemikalier, da håndverkerne kan stå på avstand og styre roboten, forteller Engen, som tror at roboten kan ha mange fordeler for bedrifter som utfører tungt, fysisk arbeid i høyden.
Startet med boreroboten Drilly
Prosjektet har fått bevilget midler gjennom IA-programmet, der bygg og anlegg er ett av sju programmer. Formålet her, er å mobilisere partene på bransjenivå til i fellesskap å dokumentere og ta fatt i felles erkjente utfordringer for å redusere sykefravær og frafall.
Robolift-prosjektet ble startet av IA-programmet og nLink i 2020, sammen med Malermesternes Landsforening (MLF) og Hybeko. I tillegg har J.S. Cock og Tess vært behjelpelige med kompetanse og utlån av utstyr.
I 2016 gikk teknologibedriften nLink kommersielt på markedet med boreroboten Drilly. I 2017 fikk de verktøysprodusenten Hilti inn på eiersiden.
- Vi så hva nLink hadde oppnådd med boreroboten sin, det er imponerende. Her belyser de problemet med belastningsskader for dem som borer i vegger og tak. Dette ser vi kan være overførbart til andre arbeidsoppgaver, forteller Gudmund Engen.
- Ser vi inn i fremtiden, vil for eksempel all informasjon om en bygning eksistere i et program som roboten snakker med. Da vet roboten akkurat hvor alle vinduer og dører er, tak, hjørner og vegger. En håndverker kan trykke på knappen og få utført oppgaven roboten er designet til å gjøre. Ikke bare løser dette mange av dagens utfordringer, den skaper også en ny og attraktiv arbeidsoppgave. Det er nok mange som ønsker å styre en robot, sier Engen.
- Menneskenære roboter
nLink synes det er ekstra moro å vise at verktøy som allerede eksisterer kan robotiseres.
- Vi har jobbet med å robotisere tradisjonelt utstyr i dette prosjektet. Å se på «dumme maskiner» uten hjerne, og koble på software og robotarmer som snakker sammen, gjør det ekstra spennende. Vi trenger ikke lage noe som finnes fra før, men benytte oss av eksisterende utstyr og ta det videre til robotikken, sier Henninge.
- Dette er en mellomfase i robotikkteknologien. Dette er menneskenære, menneskestøttende roboter som ikke overtar arbeidsplasser, men utfyller ved å gjennomføre arbeidsoppgaver mange gjerne vil slippe. Når en robot får instrukser av mennesker, kan håndverkerne selv kontrollere roboten til å finpusse eller justere på områder de ser det trengs. En menneskefaktor roboten ennå ikke har. Og det er slik vi mener teknologi bør utvikles for å nå ut til markedet i dag mest effektivt, legger Henninge til.