Det er i dag et gruvemuseum i Folldal, med mulighet for togtur inn i berget, og med maskiner og utstyr fra mange tiår.Foto: Hans Kristian Barbøl
Helhetlig tiltaksplan for Folldal gruver overlevert
Den sulfidrike massen i gruven og gruvemasser som er deponert i området reagerer ved kontakt med luft og vann. Det produseres da svovelsyre som løser ut de fleste av metallene i massene.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Direktoratet for mineralforvaltning har nå overlevert Helhetlig tiltaksplan for Folldal gruver til Nærings- og fiskeridepartementet. Planen beskriver hvordan kravet om å redusere forurensningen fra den tidligere gruvevirksomheten i Innlandet kan gjennomføres.
De første tiltaksarbeidene er planlagt å starte opp i 2022.
- Nesten 250 års gruveaktivitet i Folldal og omegn har medført en betydelig forurensning av natur og vassdrag i området. Mineraler er en forutsetning for det grønne skiftet, men de må utvinnes på bærekraftig vis. En helhetlig tiltaksplan er et godt utgangspunkt for å få løst miljøutfordringene i området, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Annonse
Direktoratet for mineralforvaltning har engasjert en egen prosjektleder for oppryddingen i Folldal gruver som sammen med en gruppe nasjonale og internasjonale eksperter har utarbeidet tiltaksplanen som nå skal sørge for at kravet om å stanse forurensningen fra de gamle gruvene skal oppfylles.
Det har vært utført mange studier og forskjellige typer kartlegging, tiltak og pilotforsøk siden Nærings- og fiskeridepartementet i 2003 fikk pålegg fra Miljødirektoratet om å utføre tiltak i Folldal.
Oversikt over uteområdet med bygninger og gruvemasser. Blå merking angir kultursti. Foto av informasjonstavle ute på gruvemuseet.Foto: Hans Kristian Barbøl
Tiltakene og forsøkene som har vært utført tidligere har imidlertid ikke vært tilstrekkelige for å oppnå en forbedring av miljøtilstanden, men utgjør «en solid og viktig kunnskapsbase for tiltakene som nå skal settes i verk».
- Derfor er vi trygge på at løsningene som beskrives i helhetlig tiltaksplan til sammen gir den beste løsningen for lokalsamfunnet i Folldal, sier Randi Skirstad Grini, direktør for Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.
Tre tiltak
Ekspertgruppen konkluderer med at det kreves tre tiltak som alle må gjennomføres for å oppfylle pålegget om å begrense forurensningen fra den tidligere gruvevirksomheten i Folldal:
1. Grøftesystemet og survannsnettet må utbedres slik at en minimerer mengden rent vann som tilføres gruveområdet, dette skal også bidra til å redusere mengden forurenset vann som dannes og som må behandles.
2: Gruvemassene sikres mot avrenning ved at de dekkes til med et tett sjikt som beskytter mot inntrengning av vann/nedbør og reduserer mengden vann som må behandles. Det er imidlertid ikke alle områder som egner seg til dette på grunn av terrengformen og at området også skal bevares som et kulturlandskap.
3. Det etableres et renseanlegg med slamhåndtering for å få behandle det forurensede vannet før det går ut i Folla. Det er foreslått et aktivt renseanlegg hvor det tilsettes kalk slik at vannet kan nøytraliseres og metallene felles ut. Dette krever et deponi for slammet med kalk og metaller som dannes.
Tiltakene er foreslått utført i perioden 2022 til 2025. Budsjettbehov og finansiering av tiltakene vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen.
Sulfidrik masse danner svovelsyre
Gruvedriften i Folldal og omegn som ble nedlagt i 1993 og som hadde pågått i nesten 250 år har medført forurensning av overflatevann i Folldal og elva Folla, og forurensningen foregår fortsatt.
Det som skjer, er at den sulfidrike massen i gruven og gruvemasser som er deponert i området reagerer ved kontakt med luft og vann. Det produseres da svovelsyre som løser ut de fleste av metallene (kobber, sink, kadmium og jern) i massene. Dette fører til sur avrenning fra massene med lav pH og stort metallinnhold som forurenser overflatevannet og elva Folla.
