Hos Finnfjord «herjer» hjullasterne!

Smelteverket ligger innerst i en fjord like innenfor Finnsnes og Senja i Troms og Finnmark. Hit kommer råvarene med skip, og Finnfjord AS sørger selv for å laste og losse skipene med egen kran.

Årlig kommer det inn 165.000 tonn kvarts fra Tana og 100.000 tonn kull fra Colombia, samt 25.000 tonn koks, 28.000 tonn jernpellets og 5500 tonn elektrodemasse.

Heises ned i lasterommet

Når Finnfjord-kranene har «grabbet» til seg alle godsakene i lasterommet og fått dem trygt på land, er det troppene til Sørreisa Maskinteam AS som tar over.

Nærmere bestemt står skvadronen til Sørreisa-entreprenøren av 3 stk. Cat 950M (20 tonn), én Cat 966M XE (26 tonn), én Cat 966M (26 tonn), én Cat 962M (26 tonn) og én Cat 918M (9 tonn). Sistnevnte er servicemaskin, men heises også ofte ned i lasterommet på båtene for å rense ut alt av råvarer.

I tillegg stiller Sørreisa Maskinteam med en Cat 320-graver som hentes frem om for eksempel varene fryser fast, noe som langt fra er utenkelige på disse breddegrader.

Skal ikke stoppe

Sørreisa Maskinteam AS har hatt jobb på Finnfjord-smelteverket med brytning siden midten av 1980-tallet. En periode på 1990-tallet hadde selskapet også transportoppdraget på smelteverket, og i 2015 vant de dette oppdraget tilbake. Det betyr «bånn, kontrollert, gass året rundt». For de tre smelteovnene på Finnfjord skal helst ikke stoppe. Eller rettere sagt, de skal ikke stoppe. Formann for logistikk ved Finnfjord AS, Ted Olufsen, forklarer hvorfor.

- Å «ta opp eller ned» en ovn, tar en ukes tid, og om ovnen er ute av drift i mer enn to timer begynner det å bli kritisk, sier han.

Rundt milliarden

Finnfjord produserer altså rundt 100.000 tonn ferrosilisium i året, og hadde driftsinntekter på rundt milliarden (kroner) i 2020. De siste årene har driftsresultatet vært 71 millioner kroner, 185 millioner kroner og 122 millioner kroner.

- Utfordringen her er at det ikke er rom for stopp. Det er et ikke-tema som i tilfelle vil få veldig store økonomiske konsekvenser. Vi må alltid ha maskiner i bakhånd, sier daglig leder Lars Eriksen i Sørreisa Maskinteam AS.

Også Finnfjord AS har en Cat 950-laster og en liten Cat 313 gravemaskin som de kan sette inn om nødvendig, samt for å utføre egne oppgaver i og rundt smelteverket.

Hjullastere over alt

I korte trekk utfører Sørreisa Maskinteam all logistikk av råvarer inne i smelteverket, og utenfor. Bak smelteverket samles råvarene i ulike hauger.

I dette området er det stort sett 962-lasteren og 966M XE-lasteren som regjerer og fôrer smelteverkets transportbånd med varene som ovnene skriker etter. 966M-lasteren går i bryting inne i smelteverket. Den ene 950-lasteren holder seg også mye under tak og laster knuseren, mens de to brødrene jobber mye ute med ulike jobber som lasting av råvarer, forefallende arbeid eller lasting av lastebiler som kommer for å hente ferdig produkt.

Rå brytning

Maskinene som går inne, er utstyrt med L5-dekk som er de hardeste man får. Maskinene her går på flatt gulv, men i tøffe og varme omgivelser. Særlig er brytningen rå å se på:

Øsene med flytende metall som kommer fra ovnene, transporteres med kran til utstøpningssenger. Der tømmes de og det flytende metallet kjøles med vann. Etter at hele rommet fylles med vanndamp en stund, kommer hjullasterne inn og henter produktene til et mellomlager. Der får de kjølt seg videre ned, og til slutt hentes massene og transporteres til knuseren. Når produktene er knust, samles de i båser som hjullastere på utsiden henter fra for å laste opp biler og båter.

All denne håndteringen betyr at produktene flyttes mange ganger, etter hver prosess i produksjonen, og lasterne har mer enn nok å henge skuffene sine i. Maskinene utendørs har for øvrig L4-dekk som er mer komfortable for førerne, og som også tåler høyere hastigheter.

Felles for dem alle er at de skal gå døgnet rundt, året rundt og hverken jernhestene eller de av kjøtt og blod kan «snike seg unna» om man er satt opp på vakt 24. desember, 17. mai eller en annen rød dato.

Skjerpende krav

Den lokale Pon-selgeren Stian Rundmo holder selvsagt tett kontakt med Lars Eriksen, både med tanke på å planlegge utskiftingen av maskinene etter rundt 10.000 timer, og når det kommer til serviceplanlegging.

Rundmo var selv servicemekaniker tidligere, og han kjenner godt til kravene som stilles ved Finnfjord-anlegget. Rundmo innrømmer at dette er skjerpende både når det kommer til salg og service fra Caterpillar-forhandleren i Norge.

.