– Ikke mist troen på anbuds-konkurranser

Det har vært lite hyggelig lesning om Sotrasambadet den siste tiden. Først kunne vi lese om store kostnadsoverskridelser og forsinkelser, og nå nylig om mulige alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. 

Utbyggingen av Sotrasambandet er det største prosjektet utlyst av Statens vegvesen noensinne. Uten å gå inn på kritikken som er kommet mot aktøren som vant anbudskonkurransen, er det interessant å diskutere hva som må til for at anbudskonkurranser av denne typen store prosjekt skal gi best mulig kvalitet, til lavest mulig kostnad. Det gjelder uavhengig av om det er snakk om et offentlig-privat samarbeid eller ikke.

Konkurransetilsynet er opptatt av å sikre god konkurranse i alle markeder. Det skyldes ikke at konkurranse er et mål i seg selv, men fordi vi gjennom god konkurranse kan gi bedrifter insentiv til å levere best mulig kvalitet til lavest mulig pris, og til å utvikle nye gode løsninger for forbrukerne og samfunnet. Konkurranse kan gi bedre resultat for kvalitet og økonomi, uavhengig av om konkurransen kommer fra norske selskap eller selskap i andre land.

Derfor er det i utgangspunktet positivt når utenlandske selskaper deltar i anbudskonkurranser i Norge, fordi vi da får flere aktører med i konkurransen om å levere best resultat innenfor gitte kriterier. Men det forutsetter naturligvis at det stilles krav om at alle leverandører oppfyller de samme minstekravene, for eksempel når det gjelder å sikre gode arbeidsvilkår for de ansatte.

Konkurransetilsynet har ikke vurdert anbudsprosessen for Sotrasambandet, og det er heller ikke vår jobb, men vi er opptatt av å understreke at anbudskonkurranser normalt gir stor merverdi for samfunnet. Ved anbudskonkurranser settes selskap opp mot hverandre, og oppdragsgiver kan velge den leverandøren som best oppfyller de kriteriene oppdragsgiver har satt for konkurransen.

Hvordan anbudskonkurransene utformes kan bety mye for hvor god konkurransen og derfor også prisen og resultatet blir. Eksempelvis bør oppdragsgiver vurdere om det er mest hensiktsmessig å lyse ut store prosjekt som én kontrakt, eller som flere mindre kontrakter. Virkninger av store kontrakter i ulike markeder har blant annet blitt utredet av Oslo Economics og Inventura. Hvordan den enkelte anbudskonkurranse bør utformes, er det oppdragsgiver som er best egnet til å vurdere.

Utlysning av store kontrakter kan bidra til at utenlandske aktører ønsker å delta i konkurranser om prosjekt i Norge. Samtidig vil mindre aktører, som ikke kan delta i konkurransen alene, likevel ha mulighet til å delta i konkurransen gjennom samarbeid med andre aktører. 

Forutsatt at aktører hver for seg ikke er i stand til å fullføre det aktuelle oppdraget, vil ikke konkurransereglene hindre dem i å samarbeide om prosjektet. Dersom utlysning av store kontrakter likevel kan føre til relativt få tilbydere, bør det vurderes om en oppdeling i flere mindre kontrakter kan gi flere tilbydere og slik en bedre konkurranse om prosjektet.

På sikt kan også valget mellom flere små eller få store prosjekt få konsekvenser for konkurransen i et marked. Stadig større prosjekt, som forutsetter oppkjøp eller samarbeid mellom aktører for å kunne delta i konkurranser, kan på sikt føre til at kompetansen samles hos noen få selskap. Oppdragsgivere bør derfor også vurdere hvordan utlysninger i dag kan få konsekvenser for konkurransen i markedet på lengre sikt.

Anbudskonkurranser kan bidra til bedre kvalitet og reduserte kostnader for samfunnet. Det forutsetter imidlertid at anbudskonkurranser utformes på en måte som legger til rette for god konkurranse, at krav satt i anbudskonkurransen er veloverveide og følges opp gjennom prosjektet. Det beste både for oppdragsgiver og samfunnet er god konkurranse, som gir best mulig kvalitet til lavest mulig pris.

Av
Ingvild Nordtveit, seniorrådgiver og Hanne Dahl Amundsen, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet.

Kronikken ble publisert i Bergens Tidende 21. august 2023.