Kollegaene reddet Tore

10. november i fjor som skulle bli et skille i livet både for både Tore Sagstuen og kollegaene hans. 50-åringen, som har jobbet hele livet i anleggsbransjen, hadde ikke kjent noen faresignaler eller ubehag i forkant.

Han hadde tatt den første biten av vaffelen. Deretter ble det svart. Rett ovenfor han satt kollega Tom Ola Bjerkestuen. Han skjønner umiddelbart hva som har skjedd, og stupte over de tre tønnene som fungerer som bord mellom de fire sofaene i salgshallen. I sofaene sitter han sammen med kollegaene Rune Berg Olsen og Ken Svenning.

I løpet av sekunder er de i gang med å komprimere. De finner fort ut at sofaen gir etter og får han ned på gulvet og fortsetter. Flere kollegaer kommer til etter hvert, og de får ut vaffelrestene, sikrer frie luftveier og sørger for å komprimere og blåse inn luft. Samtidig har 113 blitt ringt og de veileder kollegaene i hva de skal gjøre.

Englevakt

Normalt står det ambulanse stasjonert ved brannstasjonen på Skedsmovollen. Denne dagen var det en akuttbil (utrykningsbil med helsepersonell, red.anm.) som var på en bensinstasjon bare 3,5 kilometer unna Nastas anlegg på Kjeller Vest.

Fire og et halvt minutt etter at Tore Sagstuens hjerte hadde stoppet, kom profesjonell hjelp. Selv om Nasta hadde egen hjertestarter hengende på verkstedveggen fikk de beskjed fra AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) om ikke å bruke tid på denne og heller bare komprimere frem til de fikk hjelp. Rune Berg Olsen komprimerte mens Lars Fredriksen blåste. Samtidig var det en kollega som fant Tores lommebok og førerkort så AMK kunne få riktig personnummer og dermed all helsehistorikk.

Dørtrøbbel

Akkurat de dagene Tore Sagstuen fikk hjertestansen kranglet hoveddøra på Nastas anlegg. Derfor satte de en mann for å holde den åpen til nødetatene kom.

Drøye to minutter etter at akuttbilen hadde ankommet var hjertestarteren påkoplet. På første forsøk begynte hjertet å slå igjen.

– Jeg husker jeg våknet liggende på gulvet, sier Tore Sagstuen. Dramaet som hadde utspunnet seg i minuttene forut hadde han ikke fått med seg.

Storutrykning

I løpet av de påfølgende minuttene kom både ambulanse, legebil fra Norsk Luftambulanse og lokal legevakt. Heldigvis var det ikke nødvendig å iverksette ytterligere behandling før han skulle transporteres til sykehus.

Da var han såpass pigg at han satte seg på båra selv. Og da det ble snakk om hvilke sykehus han skulle til sa han klart ifra at han ikke skulle til Gjøvik som er lokalsykehuset han tilhører. Før ambulansen kjørte ham til Ullevål, var han så klar at han ba kollegaene passe på bikkja som satt i bilen. Etter at ambulansen kjørte var det helsepersonell som ble igjen så de involverte fikk snakket ut om hva de hadde vært igjennom.

Heldigvis på jobb

Hjemme på Gran var kona Kristine Haga Sagstuen uvitende om dramaet mannen midt opp i på jobben.

Hun er glad hjertestansen kom mens Tore var på jobben og omringet av gode kollegaer. Hadde det skjedd nattetid hvor begge egentlig sov eller at han kjørte bil kunne utfallet blitt et helt annet.

– Jeg har nok grublet mer over dette enn Tore. Før dette skjedde hadde jeg ikke tenkt tanken engang. Vi var nok litt udødelige. Men det var ikke Tores tur denne gangen, sier hun og titter bort på mannen.

Tilbake

Tore Sagstuen ble liggende på Ullevål sykehus i en uke til overvåkning. I tillegg fikk han operert inn en liten boks i brystet som både overvåker hjertet og skal starte det igjen hvis det skulle stoppe. Etter totalt tre ukers sykemelding kom han tilbake på jobben den dagen de skulle ha julelunsj med kunder i begynnelsen av desember.

– Jeg har aldri fått noen reaksjon psykisk etter dette. Men jeg må bare takke de som var rundt meg. Som forsto med en gang hva som skjedde, sier Tore Sagstuen.

Endring

– Jeg følte ikke jeg var så kjempesunn før dette skjedde heller. Men jeg har lagt om kostholdet og gått betydelig ned på hvor mye og hva jeg spiser, sier Tore Sagstuen. Det er slutt på godteri og søtsaker, selv om han ikke er fanatisk. Det har gjort at matchvekta har gått ned mye selv om han fortsatt er en røslig og solid mann.

Kraftfull innsats

Å komprimere etter en hjertestans kan være brutalt. Det handler om å bruke så mye krefter at hjertet fortsatt pumper selv om det har stanset.

Store, sterke og resolutte kollegaer reddet livet til Tore Sagstuen. «Bonusen» han fikk med var to brukne ribbein på hver side pluss en rift i milten. – De sier jo at de ikke har komprimert skikkelig hvis det ikke går noen ribbein, sier han og flirer.

For kollegaer og bekjente har Tore Sagstuens historie vist at det er tilfeldigheter som skiller liv og død. Og at det går bedre hvis man vet hva skal gjøre hvis noe sånt skulle skje.