Krateret med tusen hemmeligheter

Beliggenheten er fantastisk ved Rekefjord i Hauge i Dalane, Sokndal kommune i Rogaland. Med knallblå himmel og stekende sommersol, fikk området ved sjøkanten vist seg fra sin beste side den dagen Anlegg&Transport var på besøk. Og nettopp nærheten til sjøen er en nøkkel i NOAHs planer for bruddet i fremtiden.

Fylle opp krater

Rent konkret har NOAH satt i gang en omfattende planprosess for å avdekke hvordan, eller om, man kan drive videre med uttak av stein i området samtidig som man begynner med oppfylling av krateret Vallnesbruddet. Her vil de se på mulighetene for å lagre rene, inerte og ordinære avfallsmasser i krateret.

NOAH vil også gjenvinne materialene som kan og er hensiktsmessig å gjenvinnes. Etter hvert er den videre planen å etablere ny, fortrinnsvis bærekraftig, industri på området. Krateret er på hele 300 mål og det strekker seg ned til -47 meter. Gjennom mange tiår med uttak av stein her, er det tatt ut ca. 8 millioner fm3 fjell.

- På grunn av beliggenheten, rett ved sjøen, er dette en ideell lokasjon for industri til bærekraftig offshorevirksomhet. Ett eksempel kan være at området kan tjene som byggeplass og servicesenter rettet mot kommende havvind-prosjekter. Her vil det være tilgang på stein rett fra bruddet og det er kort vei ut på havet med skip, men mulighetene er mange, sier Egil Solheim som er leder av NOAH-enheten NOAH Environment.

Masser sjøveien

Beliggenheten er også ideell for at masser som skal legges i krateret, kan fraktes til Rekefjord med miljøvennlige skip. Solheim trekker frem kommende utbyggingsprosjekter i Oslo regionen som eksempler på hvordan overskuddsmasser fra infrastrukturprosjekter og næringsprosjekter kan brukes på en samfunnsnyttig måte til å bygge ny tomt for fremtidig ny næring. En lastebil til et lokalt mottak får med seg relativt lite masse pr. tur, mens et skip kan få med seg mange tusen tonn pr. tur. Med miljøvennlig skipstransport blir fotavtrykket godt, påpeker Solheim.

Skip er for øvrig ikke noe ukjent transportmiddel ved bruddet Rekefjord Stone i Sokndal kommune, og det er flere dypvannskaier i anlegget. Årlig legger det til ca. 650 skip her for å hente stein som frakter det ut til norske og internasjonale destinasjoner. En viktig faktor i kabalen som Solheim understreker, er at skipene kan frakte masser som skal lagres/gjenvinnes på turen til Rekefjord, for deretter å returnere med nye steinmaterialer tilbake samme vei fra Rekefjord.

Solheim legger også til at NOAH har gjort en avtale med rederiet Hageland om å benytte et grønt miljøskip (hybridskip) med nyttelast på omtrent 4500 tonn. Skipet skal benyttes i NOAH sin egne regulære transport.

- Det handler om å levere på bærekraft og miljøavtrykk i dag, og ikke bare pris alene, sier Solheim.

Frykten for deponi

Det er imidlertid noe utfordringer forbundet med prosjektet. Deponi forbindes raskt med avfall, og det har også skapt en del lokal motstand.

- Materialene det er snakk om å bruke til oppfylling er alt fra rene masser, tunnelmasser, masser fra rivning av bygg og ordinære gravemasser. Det er ikke snakk om farlig avfall. Dette håndterer NOAH ved andre anlegg, sier Solheim.

Han påpeker at gjenvinning av materialer også er en vesentlig del av prosjektet. For eksempel kan jordmasser gjenvinnes ved bruk av moderne jordvaskeanlegg. Slike masser vil dermed sorteres, om nødvendig renses, og føres tilbake til samfunnet for å brukes på nytt.

- Hvor store mengder er det snakk om?

- Tilgjengelig volum i steinbruddet er på ca. 8 millioner m³, hvilket tilsvarer en tilbakefylling av rundt 16 millioner tonn. Vi har søkt om å få motta inntil én million tonn overskuddsmasser i året, hvilket betyr at krateret kan fylles opp på 16-20 år. Men vi ønsker å komme i gang med industrivirksomheten i god tid før dette, sier Solheim.

Fordi krateret ligger under havnivå og med massivt trykk utenfra, reduseres faren for utlekking fra massene til havet. Men det skal uansett etableres ringledninger for å samle opp og rense avsig som kommer fra massene. I tillegg skal barrieren (fjellveggen) undersøkes for å sikre at denne møter forskriftens krav til slik bruk.

- Dette er en vanskelig sak, og det er ikke sikkert dette blir akkurat slik som skissert her heller. Uavhengig av utfall er det viktig å gjennomføre konsekvensutredningen for å se om dette vil fungere, eller om vi i det hele tatt skal gå videre med dette, sier Solheim.