Krevende vannkraft-rehabilitering i fjellheimen

Under «vannkraft-eksplosjonen» på 50-, 60- og 70-tallet, ble det bygget svært mange kraftanlegg høyt i norske fjell. Kort fortalt trenger man en tunnel fra et vannmagasin i fjellet fram til kraftverket. Selve kraftproduksjonen skjer normalt betydelig lengre ned i «dalen». Oppe ved magasinene må man kunne åpne og stenge for vannet, og noen tilfeller regulere vannmengden. Dette gjøres med en hovedluke som fysisk sperrer vannet i tunnelen. I tillegg til hovedluken har man en luke til, en såkalt revisjonsluke, for å stoppe vannet når hovedluken skal inspiseres eller rehabiliteres.

For tilgang til disse lukene, er det oftest en loddrett sjakt i fjellet. På toppen er det bygget såkalte lukehus for å beskytte både sjakt og tekniske installasjoner. Og det er altså fra lukene i bunn og opp til og med lukehusene at alderen begynner å tære på, og at det trengs oppgraderinger og utskiftninger en rekke steder.

Veien står under vann

Siden september 2020 har energiselskapet BKK jobbet med oppgraderingen av lukehus, sjakt og luker til Vemundsbotn kraftstasjon i Masfjorden kommune. Det finnes vei opp til lukehuset som ligger på 800 meters høyde, men siste biten fram til lukehuset er syv meter under vann når vannmagasinet er fullt. Sånn sett er det enklest å jobbe med utskiftingen når vannstanden er lavest, om vinteren, men denne årstiden byr på utfordringer som fort setter andre begrensninger.

For denne jobben ble det derfor konkludert med at det ikke var hensiktsmessig å kjøre opp og plassere en mobilkran til prosjektet. I verste fall hadde den blitt stående der oppe i lang tid, hvilket kan bli en meget kostbar affære.

Ny metode

Etter litt grubling på hva man skulle gjøre, og også med tanke på andre lukehus uten veitilgang, kom noen kloke hoder opp med at lukehuset kunne «skalperes», for deretter å skyve det til siden på et stativ, og at delene som skulle ned i sjakten kunne flys inn med helikopter og senkes ned i huset når taket er skjøvet til siden. Spesialselskapet Sarens som har sin ekspertise i å løfte/transportere tung og uhåndterlig last, ble koblet inn for å finne løsningen med stativet og sideforskyvingen av taket på 40 tonn.

Rent konkret ble løsningen å støpe syv søylefundamenter på hver side av huset, totalt 14 stykker, som det nevnte stativet er bygget på.

- Det beste hadde vært å støpe et stripefundament på hver side, men på grunn av store høydeforskjeller i terrenget var det bedre å støpe flere betongsøyler her, sier prosjektleder Ove Eidsnes i BKK Produksjon.

Taket hviler på to digre jerndragere som går tvers gjennom veggene på huset og er montert med hjul oppå stativet slik at det kan rulles til siden. Når taket skal flyttes til siden, benyttes det en jekk og man flytter det steg for steg (og det tar litt tid…).

Kort i luften

For at helikopteret ikke skal trenge å henge unødvendig lenge med last under seg, landes «godset» i det åpne huset og kobles hurtig fra. For å frakte lasten videre ned i den 50-60 meter dype sjakten, har BKK montert en traverskran som ruller på stativet og flyttes på innsiden av veggene i huset ved behov. Dette har med HMS å gjøre.

Når jobben er ferdig, forhåpentlig i oktober i år, er tanken at stativet skal demonteres og fraktes bort slik at det kan benyttes på tilsvarende oppdrag andre steder. Det er nemlig nok å ta av.

- Det finnes tusenvis av luker i Norge. Mange av disse er fra helt tilbake til 50-tallet, og noen faktisk enda eldre, kanskje 100 år, og trenger rehabilitering. Vi begynner med de som har størst bruddkonsekvens i henhold til regelverk fra NVE. For vår del er det et titalls luker som vi må rehabilitere i nær framtid. Løsningene for arbeidet med inntaksluken til Vemundsbotn kraftverk er en «prøveklut» og BKK håper å kunne dra god lærdom herfra for de videre lukene som vi skal rehabilitere, sier spesialrådgiver og seksjonssjef Arne Småbrekke i BKK Produksjon.

Første del gjort

Den såkalte revisjonsluken til anlegget ved Svartevatnet, ble byttet i vinter. Denne veier rundt tre tonn, og er lettere enn hovedluken som skal byttes i sommersesongen. Hovedluken veier i overkant av 5 tonn.

Det er også et tidspress for arbeidet med revisjonsluken. For å få tørrlagt arbeidsområdet benyttes et bjelkestengsel som står inne i vannmagasinet. Magasinet må være tappet godt ned i forkant. Når bjelkestengselet er satt, da går nemlig startskuddet for å få byttet ut revisjonsluken. Bjelkestengselet har vanligvis en begrenset høyde. Det vil si at temperatur og nedbør har mye å si for hvor fort magasinet fylles og det begynner å renne over bjelkestengselet, og at arbeidet med revisjonsluken må avbrytes. Man vil selvsagt på grunn av flomfare, for all del unngå å miste kontroll på vannet i magasinet. For bytting av hovedluken benyttes revisjonsluken som stengeorgan, da kan det arbeides uforstyrret med tanke på vannstand i magasinet.

- Målet er å få gjort jobben, fikse huset og fjerne stativet før vinteren, men det er ingen garantier. Er man uheldig, er dette en type oppdrag som kan måtte utsettes i ett år. Eller mer, sier Arne Småbrekke i BKK Produksjon.

Så lenge komponentene er fraktet inn og plassert i huset, kan man trekke taket over og jobbe i ro og fred for å gjøre utskiftningene nede i bunnen av sjakten. Derfor ble dette den beste og sikreste løsningen.