Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård svingte øksa og kuttet snora på ny E16 i Jevnaker med assistanse fra vegdirektør Ingrid Dahl Hovland og Skanska-direktør Ståle Rød. Skanska og Vegvesenet har kuttet klimagassutslippene fra vegprosjektet kraftig.Foto: Per Kollstad, Statens vegvesen
Kuttet CO₂-utslippene fra asfalt med 40 prosent
Klimavennlige materialvalg i arbeidet med ny E16 i Jevnaker reduserte utslippene av klimagasser fra veiprosjektet fra asfalt med 40 prosent og for betong med 20 prosent.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Veiprosjektet i Jevnaker var det første hvor Statens vegvesen stilte krav om klimabudsjett og klimaregnskap. Kontrakten med Skanska ble underskrevet før jul 2019.
Samtidig som samferdselsminister Jon-Ivar Nygård tirsdag åpnet veien, et halvt år før tiden, la Skanska fram et foreløpig klimaregnskap. Det viser svært gode resultater sammenlignet med kravene som ble stilt i kontrakten. Dermed må Vegvesenet betale ut klimabonus til Skanska.
- Resultatene fra Jevnaker viser at det er mulig med store klimagasskutt i veiprosjekter. Nå skal vi ta med erfaringene fra Jevnaker i det videre klimaarbeidet til Statens vegvesen, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.
Annonse
Utslipp fra veitrafikk og veibygging er en av de store driverne av klimagassutslipp. Samtidig er Statens vegvesen Norges største landbaserte byggherre. Reduserte klimagassutslipp er et av toppmålene til Vegvesenet.
- Det er svært viktig at vi jobber målrettet slik at entreprenørene velger anleggsmetoder som kutter utslipp av CO₂, sier Dahl Hovland.
Stål, betong og asfalt
Veidirektør Ingrid Dahl Hovland mener resultatene fra E16 Jevnaker viser at det er mulig med store klimagasskutt i veiprosjekter.Foto: Per Kollstad, Statens vegvesen
Da kontrakten på Jevnaker ble lyst ut i mars 2019, stilte Vegvesenet krav om at entreprenøren skulle velge maskiner, utstyr, materialer og løsninger som gir lavere klimagassutslipp. I tillegg ble det stilt spesifikke krav om bonus og trekk for betong og asfalt.
Produksjon av asfalt og betong fører til store utslipp av CO₂. Skanska har brukt 94.000 tonn asfalt og 47.000 tonn betong med lavere CO₂ utslipp i produksjonen. Det har kuttet utslippene av CO₂ med 2825 tonn sammenlignet med kravene i kontrakten
Kortere bru
Et viktig grep for å redusere utslippene fra betong, var å redusere lengden på Svenådalen bru med 75 meter til 375 meter. Dette ble gjort med å bygge opp en større steinfylling med sprengstein fra prosjektet.
- Den mest klimavennlige betongen er den som ikke brukes, sier Andreas Olaus Harstad.
Han har ansvar for bærekraft og miljø i Skanska Anlegg, og har jobbet tett på den daglige ledelsen av veiprosjektet i Jevnaker.
Skanska har i tillegg til betong og asfalt gjort klimavennlige valg for stål. Entreprenøren har brukt 2500 tonn armeringsstål. Halvparten er norsk stål som er produsert med fornybar energi og et lavere klimafotavtrykk.
Dieselkutt
Skanska har også redusert bruk av diesel i prosjektet. Det har de gjort ved å bruke dumpere i stedet for lastebiler, dele opp veiprosjektet i fire parseller, og planlegge mest mulig intern transport.
Ved å separere miljøskadelig alunskifer fra friskt berg, kuttet Skanska også transport av 3000 lastebillass med blandingsmasser til spesialdeponi utenfor Holmestrand.
Kvalitet
Delprosjektleder Pål Steinar Karlsen i Statens vegvesen, for E16 Eggemoen-Olum, mener det er viktig å velge materialer med god varighet.
- De kan være dyrere i innkjøp, men er rimeligere over tid, samtidig som det gir mindre CO₂ utslipp. Kvaliteten på lavkarbonbetong og lavtemperatur asfalt er minst like god som de tradisjonelle materialene. Det er lite klimavennlig å velge billige materialer som gjør at vi må asfaltere oftere, eller bytte rekkverk tidligere enn nødvendig på grunn av dårlig holdbarhet, sier Karlsen.
Binder CO₂
Karlsen legger også vekt på at entreprenøren har dyrket og forbedret 60 mål dyrket mark til erstatning for dyrket mark som er lagt under asfalt.
- Vi planla veien slik at vi har redusert arealbruken til veien på strekningen. Grønt gress og annen vegetasjon binder mye CO₂, sier Karlsen.
