HAR NOK ENERGI: Energien må bare brukes annerledes, og forbruket må ned, mener Naturvernforbundet i denne pressemeldingen.
Naturvernforbundet: - Vi trenger ikke mer energi
Mener det ikke trengs mer vannkraft eller bygging av vindmøller i Norge.
– Vi trenger ikke å legge flere elver i rør eller å bygge
ned sårbar natur med vindmøller. Vi må bare bruke energien litt smartere, sier
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet har utviklet et notat som viser hvordan
Norge innen 2050 kan bli et lavutslippssamfunn med tilnærmet null
klimagassutslipp. Samtidig skal tapet av naturmangfold være stanset og
reversert. Dette er fullt mulig å oppnå uten store, ressurskrevende og
naturødeleggende kraftutbygginger, ifølge forbundet.
Utspillet kommer etter at olje- og energiminister Terje
Aasland nylig uttalte at vi står fremfor en formidabel kraftutbygging. «Vi skal
være klar over at dagens energiproduksjon faktisk er 2/3-deler av det vi
trenger innen 2040» uttalte han til avisa Telen i forbindelse med en planlagt
utbygging i det vernede vassdraget Mella.
– Det er på sin plass å sette en fot i bakken før vi
ødelegger mer natur. Vi kan ikke løse klimakrisen med å rasere store mengder av
den naturen vi er helt avhengige av. Løsningen er ganske enkel: Vi må bruke
mindre energi, vi må bruke strømmen smartere og forbruket må ned, sier
Gulowsen.
Naturvernforbundets løsning
Naturvernforbundet mener at Norge kan bli fossilfritt så
tidlig som i 2040. Her er forbundets løsning:
▪ Ingen elektrifisering av olje- og gassvirksomheten på
sokkelen. Utfasing av olje- og gassproduksjonen innen 2050.
▪ Redusere det materielle forbruket og redusere vei-, skips-
og flytrafikken.
▪ Oppgradere vannkraftverk.
▪ Overgang til el-kjøretøy og andre mindre energikrevende
teknologier i transportsektoren.
▪ Gjøre økonomien sirkulær med langt mindre utvinning av
råvarer og smelting av metaller.
▪ Storsatsning på energieffektivisering i bygg og i
industrien.
▪ Moderat utbygging av mer fornybar energi, fortrinnsvis
solceller på eksisterende bygg.
Storsatsning på enøk
– Vi må skille mellom energi og elektrisitet, poengterer
Gulowsen.
– For at Norge skal redusere klimagassutslippene jevnt år
for år til 55 prosent kutt innen 2030, trenger vi tilgang på mer elektrisk
kraft. Vi kommer langt med bruk av kraftfulle virkemidler for å utløse
potensialet for energieffektivisering. I tillegg kan vi oppgradere
vannkraftverk og øke omfanget av takmonterte solkraftanlegg. Det er ikke på
langt nær nødvendig å bygge ut så mye mer elektrisk kraft som Energikommisjonen
foreslår og som olje- og energiministeren ser for seg, sier Gulowsen.
Naturvernforbundet mener det er en dårlig idé å forsyne
olje- og gassinstallasjonene med kraft fra land.
– Det løser ikke hovedproblemet, det er feil prioritering og
det raserer naturen vår, sier Gulowsen.
Elektrifisering av sokkelen vil kreve veldig mye strøm.
Derfor er det et stort press for å bygge ut mer vindkraft på land på bekostning
av naturen. Elektrifisering vil også kreve store naturinngrep på grunn av
bygging av strømkabler ut til plattformene og nye kraftlinjer på land.
– Uten en sterk og robust natur vil vi heller ikke klare å
bremse klimaendringene. Derfor er nedbygging av naturen et dårlig alternativ
for å kutte utslipp, sier Gulowsen.
